Herold

Mitt navn erAdrian Köhler, og jeg skriver dette som far til to barn ved Sørenget skole. Jeg er også ansatt i helsevesenet, og gjennom mitt yrke er jeg svært bevisst på de demografiske utfordringene vi står overfor. Jeg har stor forståelse for at kommunen må foreta tøffe prioriteringer når kostnadene til eldreomsorg øker, men jeg mener bestemt at nedleggelse av Sørenget skole er feil medisin for Namsos.

En beregnet innsparing på rundt 1 million kroner er forsvinnende liten i et kommunebudsjett, men skaden på lokalmiljøet ved Sørenget vil være irreversibel. Å legge ned hjørnesteinen i ei bygd for en så marginal økonomisk gevinst er ute av proporsjoner.

Sentralisering fører uunngåelig til økte kostnader for skoleskyss. Vi må huske at avtalene med AtB er indeksregulert. Hvis diesel- eller strømprisene stiger, vil transportkostnadene kunne skyte i været, mens skolebudsjettet forblir låst. Dette er spesielt urovekkende i lys av dagens usikre geopolitiske situasjon, som gjør energiprisene uforutsigbare og skaper en betydelig økonomisk risiko for kommunen. En slik kostnadseksplosjon vil raskt kunne eliminere hele den planlagte gevinsten ved å legge ned Sørenget skole.

Forslaget er primært økonomisk motivert, men forskning og data viser at store skoler ikke nødvendigvis er det beste for barna:

1. Trygghet mot mobbing: Små skoler gir bedre oversikt. Med tettere lærer-elev-relasjon oppdages utstøting og mobbing raskere enn i store, mer anonyme miljøer.
2. Elevundersøkelsen (Udir)*:* Data viser at elever i distriktsskoler ofte skårer høyere på trivsel. De opplever i større grad at lærerne bryr seg om dem, noe som er en avgjørende beskyttelsesfaktor.
3. Fartid-effekten: For barn i Namsos sine utkanter kan reisevegen bli 45 minutter eller mer hver veg. Dette fører til tretthet, dårligere konsentrasjon i første time, og mindre tid til lekser og fritidsaktiviteter.

Løsninga ligger ien mer effektiv helsesektor. Tall fra SSB (KOSTRA) viser en slående forskjell i ressursbruk mellom Namsos og Levanger kommune. Ved å sammenlikne netto driftsutgifter for 2023, ser vi at Namsos i sin kommunekasse bruker betydelig mer per innbygger på Helse- og omsorgstjenester.

Med utgangspunkt i funksjoner 253 og 254(Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende og i institusjon) for året 2023, blir tallene per innbygger som følger:

• Namsos: ca. 29.692 kroner
• Levanger*:* ca. 22.901 kroner

Namsos kommune brukte i 2023 altså nesten 30 prosent mer per innbygger på pleie- og omsorgsinstitusjoner enn det Levanger kommune gjør. Tallene viser et betydelig handlingsrom for effektivisering innen helse og omsorg i Namsos. Før man vurderer å avvikle trygge skolemiljøer som Sørenget, bør kommunen utnytte dette potensialet. Basert på sammenlikninga med Levanger foreslås følgende tre hovedgrep:

1.Strukturreform og stordriftsfordeler (sentralisering av institusjoner*):* Namsos har i dag mange små enheter i distriktene med høye faste kostnader per pasient til ledelse, kjøkken og nattevakter.

• Tiltak: Avvikle små, vedlikeholdstunge avdelinger til fordel for større kompetansesenter i Namsos by.
• Effekt: Ved å fordele administrasjon og tekniske tjenester på flere beboere (slik Levanger gjør), kan personalkostnadene reduseres betydelig uten at det går utover kvaliteten på pleien.

2. Fokus på «Omsorgstrappa» (funksjon 253 til 254*):* Kostnadene i Namsos er i dag svært høye på funksjon 253 (institusjonsplass). Levanger lykkes bedre med å la eldre bo lenger i tilrettelagte boliger.

• Tiltak: Dreie ressursbruken fra dyre sykehjemsplasser (253) til omsorgsboliger med ambulerende tjenester (254).
• Effekt: Beboere i omsorgsboliger betaler husleie og mottar hjelp kun ved behov. Dette flytter utgiftene til den mer effektive funksjonen 254 og utsetter behovet for kostbare heldøgnsplasser.

3.Bred satsing på velferdsteknologi: Namsos kommune har store geografiske avstander som gjør fysiske tilsyn og bemanning (særlig nattetid) svært personalkrevende.

• Tiltak: Massiv investering i digitale løsninger som sensorer, GPS-sporing, digitale medisindispensere og digitalt nattilsyn.
• Effekt: Ved å bruke teknologi til rutinekontroller kan man redusere bemanningsbehovet uten å svekke sikkerheten. Dette vil kutte i de høye lønnskostnadene som i dag utgjør størsteparten i denne sektoren.

Namsos kommune betaleri dag millioner av kroner i «bøter» for utskrivningsklare pasienter som sykehuset har ferdigbehandlet, men som kommunen ikke har plass til. Her er tre forslag til effektivisering:

1. Satsing på korttidsplasser og rehabilitering: Ved å omdisponere noen langtidsplasser til korttidsplasser, kan pasienter skrives ut fra sykehuset raskere. Dette sparer kommunen for dagsbøter på over 5.000 kroner per døgn.
2. Styrking av innsatsteam (hverdagsrehabilitering)*:* Levanger lykkes med «Hjemme best». Ved å investere i mobile team med fysioterapeuter og pleiere som trener opp pasienten i eget hjem, reduseres behovet for dyre institusjonsplasser.
3. Puffer-plasser gjennom interkommunalt samarbeid: Namsos bør bruke «Kommunekonsernet» til å inngå faste avtaler med nabokommuner om ledig kapasitet. Det er billigere å leie en plass hos en nabo enn å betale «straffegebyr» til sykehuset.

Å legge nedSørenget skole er en kortsiktig løsning som ikke løser helsevesenets grunnleggende utfordringer. Jeg ber politikerne i Namsos om å heller fokusere på strukturelle grep i helsesektoren som faktisk monner, framfor å ofre barnas trygghet og bygdas framtid for en marginal sum.