Høyre-profil vil drive Melkøya med gass
Plus
Høyre-ordfører mener bekymringer fra «miljøfantaster» ikke må få diktere strømpolitikken i Nord-Norge.
(Nettavisen): Det har vekket stor oppsikt at Statnett har kommet med nye regler for strømnettet i Nord-Norge. Dette fordi gasskraftanlegget på Melkøya skal ta i bruk strøm fra og med 2030.
Melkøya-anlegget, som produserer flytende naturgass, trenger om lag like mye strøm som hele Finnmark bruker i dag. For å få dette til å gå opp, vil anlegget også ta i bruk strøm fra Troms og Nordland.
Statnett stanser alle nye reservasjoner av kraft til industri nord for Svartisen i Nordland. I Øst-Finnmark senkes grensen for rask tilkobling til nettet ned fra 5 MW til 1 MW.
Bodø-ordfører Odd-Emil Ingebrigtsen mener dette er en krise som er skapt ene og alene av politikere.
– Dette er å slukke lyset i Nordland og Troms. Du får antakelig ikke montere en elbillader engang. Den vannkraften skal nå gå til Melkøya, sier han til Nettavisen.
Dermed sier Ingebrigtsen seg uenig med sitt eget parti. Høyres stortingsgruppe støtter elektrifiseringen av Melkøya.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=90285
Regjeringen, da styrt av Ap og Sp, la til grunn at det ville bli bygget mer kraftproduksjon i Finnmark for å sikre nok strøm i fylket.
– Det har man ikke levert på, og da må Melkøya få drive videre med gasskraft. Det er ikke mer komplisert enn som så, sier Høyre-ordføreren.
Avfeier klimabekymring
Melkøya er det enkeltanlegget på fastlandet som slipper ut tredje mest CO₂. Regjeringen vil ha det over på strøm i tråd med norske klimamål for 2030.
Ingebrigtsen, som er tidligere fiskeriminister og statssekretær i Olje- og energidepartementet, mener denne begrunnelsen ikke er god nok.
– Miljøfantastene vil si at det går utover klimaregnskapet til Norge. Det regnskapet blir dårligere noen år, men det får så være. Alternativet er at det ikke er en kilowatt igjen til resten av Nord-Norge.
Ordføreren mener Statnett er for strenge når de stanser nye, store prosjekter. Han mener de tar utgangspunkt i den kaldeste, mest vindstille dagen i januar, og setter reglene slik at nettet skal tåle denne dagen.
– Jeg er forferdelig frustrert. Om folk faktisk skal bo i Nord-Norge så må det være mulig å få seg jobb og få til utvikling her.
– Vil du at nordlendinger skal venne seg til strømbrudd med ujevne mellomrom, for at flere skal få koble seg til nettet?
– Nei, det er Statnetts oppgave å unngå at det bryter sammen. Men det er stort spillerom mellom det Statnett foreslår og det jeg foreslår.
Dette foreslår han
Ingebrigtsen mener politikerne må ta mer ansvar over hvem som får plass i strømkøen. Han viser til at Forsvarets orlogsstasjon på Ramsund i Sør-Troms er blant dem som ikke får bruke mer strøm.
Ordføreren ber om en hurtigutbygging av flaskehalser i Nordland, så kraften kan brukes mer effektivt, og sier at Salten kraftsamband sendte 1 TWh på havet i 2025 fordi det ikke var mulig å ta nok av kraften i bruk.
Ingebrigtsen ønsker ingen grep som gjør at eksisterende kontrakter og påbegynte prosjekter må avbrytes.
– Det er totalt uansvarlig å reversere hele det nye Melkøya-prosjektet, som Frp og til dels Sp og Rødt foreslår. Det handler ikke om det, men heller hvilken energikilde det skal ha.
Kraftlinjen som skal forsyne anlegget på Melkøya skulle koste 1,5 milliarder kroner, men prislappen er nå anslått til å lande et sted mellom 7,2 og 9,3 milliarder kroner. Hensyn til reindrift og en rødlistet gåseart er blant årsakene til gigantsprekken.
– I 2020 var Høyre med på å gi kommunene vetorett over vindkraft, ved å legge reguleringen til plan- og bygningsloven. Gjorde Høyre en tabbe?
– Nei, jeg tror det var helt riktig. Det var et enstemmig storting bak. Før det var jeg selv statssekretær i energidepartementet et lite kvarter, og møtte aktører på begge sider. Reglene er mer forutsigbare for kommunene nå, og jeg tror ikke nødvendigvis det ville vært noe lettere å gjøre det på en annen måte. Lokalsamfunnene må kunne styre mest mulig selv.
– Hvordan kan man få mer kraft dersom kommunene bare sier nei?
Ordføreren mener status er bedre nå, med nye regler i Stortinget som gir mer forutsigbart for kommunene, samt regler som gjør at utbyggere ikke kan endre planene underveis. Han påpeker at NVE også sier nei til enkelte vindkraftprosjekter.
Aasland mener situasjonen er alvorlig
Energiminister Terje Aasland svarer Ingebrigtsen at det ikke er enkeltaktører som utgir den store utfordringen, men totalbelastningen. Han påpeker at Melkøya tidlig fikk plass i strømkøen, og at det er en kø på 1100 MW med modne prosjekter bak dem.
– Utfordringen er at det samlede behovet er mye større enn det det er kapasitet til. Situasjonen er alvorlig, sier Aasland som legger til at Statnett tar sine grep for å sikre strømforsyningen.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=532781
Dette skjer ikke fordi lyset slukkes, men tvert imot fordi det er så mange som vil drive på i Nord-Norge, er beskjeden.
Lavere strømpris i Nord-Norge enn resten av landet er en av årsakene til at mange ønsker å knytte seg til strømnettet i denne delen av landet.
– La meg likevel være tydelig: Dette er en svært uheldig situasjon. Strømnettet er fysisk infrastruktur som må bygges og driftes. Du kan bare bruke så mye nett som du har. Når det er fullt, er det fullt, sier Aasland og legger til:
– Svaret vårt er derfor at vi må bygge mer nett og mer kraft. Arbeiderparti-regjeringen har tatt tak og fortsetter å prioritere arbeidet med å øke kapasiteten i strømnettet. Vi rydder i byråkrati, kutter tidkrevende regelverk og sørger for at det bygges mer kraft og mer nett. Denne jobben fortsetter.