Herold

Ytringsfrihet for barn og unge er viktig, men det er også trygghet, liv og helse. Sosiale medier har gjort barne- og ungdomsmiljøet i Tromsø utrygt i dag, og det må vi snu.

Derfor foreslår vi FAU-vedtak i ungdomsskolene om at foreldre utsetter å gi barna tilgang til sosiale medier så lenge de går der. Selv om det er frivillig, er det et tydelig standpunkt. Det gir foreldre styrke i å håndheve denne grensen overfor barna sine, og desto mer om FAU ved alle skolene i kommunen stiller seg bak.

Siden Smarttelefonfri barndom startet sitt arbeid i 2025, har hundrevis av skoler i hele landet vedtaksfestet at foreldre utsetter å gi barna smarttelefon til etter barneskolen.

Forslaget vårt, om Sosiale medier-fri ungdomstid* for ungdomsskolene, er i startgropa. Det går ut på at foreldrene kommer den varslede loven om 16 års aldersgrense for sosiale medier i forkjøpet, og selv sørger for å beskytte barna inntil den trer i kraft. Det blir en gang i 2027, men vi kan ikke vente. Et blikk på barne- og ungdomsmiljøet i Tromsø forklarer hvorfor.

Bufetat, politiet, fastleger og ikke minst lærerne kan fortelle om hva som faktisk skjer med barn og unge i Tromsø her og nå. Historier som alle har sosiale medier som fellesnevner.

1 av 7 barn i byen opplever mobbing og krenkelser, utestenging, ryktespredning, deling av privat innhold og trusler. Det meste bak Tromsøs skyhøye mobbetall starter i appene, – mobbeverktøy nr. 1.

Skadelige handlingerforetas ute i byrommene for å deles på nett. Unge filmer hverandre og legger det ut. Gutter presses til å utføre «challenges» for å være blant de «kule». For tiden er det en bølge med videoer av tromsøbarn som utøver vold mot andre tromsøbarn, som deles på Snapchat. Det er ungdommer som bankes opp, livredde 10-åringer som trues med kniv på bussen.

Og sosiale medier forårsaker at skadelig og kriminell aktivitet foregår i lokalmiljøet vårt. Kontakten oppstår på appene, og omsettes i handling i de fysiske omgivelsene: Barn som utsettes for seksuelle overgrep av menn de trodde var «Hanna, 14 år», i et stille hjørne på Jekta. 12-årige jenter som prostituerer seg for å skaffe penger til skjønnhetsprodukter i andre hjørner av området. Vold som utøves og rusmidler som omsettes rundt Havneterminalen, på Skansen, utenfor McDonalds. I undergangen ved Gyllenborg stimler gutter sammen om en jevnaldrende med rødsprengte øyne som selger små, hvite poser. Hasj er blitt «vanlig», det er økende kokainmisbruk på fester.

Barna deler bilder og videoer av det som skjer lokalt, på samme måte som annet skadelig innhold. Og når de ser dette, øker opplevelsen av at det å bevege seg i byen er skummelt.

Barne- og ungdomsmiljøet i Tromsø blir slik en stadig mer utrygg verden. Bufetat sendte nylig ut en liste til ungdomsskoler over hvilke byrom som er trygge og utrygge for barn og ungdommer å ferdes. På den røde listen over utrygge steder skal de «ikke oppholde seg uansett». Hva slags hjemsted er dette?

Tek-gigantene, og alle de skadelige kreftene de gir fritt leide på appene, leter aktivt etter sårbarhet for å utnytte det til egen fordel. Barna er fremste målgruppe.

I sin nylige advarselom «lukkede og ekstremt skadelige nettmiljøer» med navn som 764, beskriver politiet de mest utsatte. Det er «ofte sårbare barn og unge mellom 8 og 17 år, og særlig barn som sliter med psykisk helse, som depresjon eller selvmordstanker, som tilhører LHBTQ+-miljøer, eller med minoritetsbakgrunn.» Legg til alle barn som strever på en eller annen måte, og alle barn generelt – i kraft av å være barn.

Gjennom skolemiljøet presses alle elever til å bruke sosiale medier, først fordi «alle andre har», og når de er inne, ved å bli «fanget i feeden».** Slik har tek-selskapene klart å samle alle barn og unge opp i et gigantisk digitalt basseng hvor de er tilgjengelige for hvem som helst og hvor ingen foreldre eller andre voksne har tilsyn.

I dette bassengetfisker mørke krefter sine ofre: de lokkes inn, groomes, før de fanges ved trusler, og utnyttes. Her fisker de også rekrutter til å utføre de skadelige aktivitetene for seg, som også lokkes inn, groomes, før de fanges og utnyttes.

Og alle barn og unge som ikke er ofre eller utøvere selv, spiller en sentral rolle som publikum. Mobbemateriale, nakenbilder og voldsvideoer ville ikke ha noe poeng om det ikke fantes et publikum til å se og «like». For barn og ungdommer deler disse tingene for å få likes. For å bli likt.

I alt dette flyttes stadig grensene for hva som er «normalt». De nye normalene er noe vi voksne aldri ville godtatt om det skjedde i rom vi var i. I Tromsø, som andre steder, stiger tallet på ofre og rekrutter. Og barnepublikummet ser på, mer og mer skrekkslagent.

Derfor må vifå alle barna og ungdommene ut av dette bassenget så kjapt som mulig. Vi må verne dem og fjerne publikummet. Vi må sørge for at de er på steder hvor vi voksne kan se dem. Og vi må finne alle måter å la dem kjenne på tilhørighet, trygghet og kjærlighet.

De fleste i Norge har innsett behovet for å ta grep, og at det haster. Regjeringens får derfor bred støtte blant politikerne på Stortinget og befolkningen generelt. Men noen er imot, og det er særlig to argumenter som går igjen: ytringsfrihet og håndheving av aldersgrensen.

Ytringsfriheten fastslås i Barnekonvensjonens artikkel 13. Og ja, det betyr en viss begrensning av denne. Men det må være klart: barna er ikke på sosiale medier i dag, de er på de skadelige, asosiale mediene som tek-gigantene står bak. De store appene gir først og fremst ytringsfrihet til verdens mest lugubre og menneskefiendtlige krefter som er ute etter barna. Vi må derfor finne andre måter. For Barnekonvensjonen gir også barn rett til tilpasset informasjon og beskyttelse mot skadelig innhold (art. 17), og framfor alt, rett til beskyttelse mot vold og misbruk, til liv og framtid (art. 6 og 19).

Og til håndhevingen:vi tror at foreldre kan stå for mye av denne selv, med et fellesskap i ryggen og kunnskap om hva appene forårsaker av skade. Forslaget vårt om FAU-vedtak er ikke et forbud. Merk det. Det er en invitasjon til foreldre om å delta fordi de er enige i at det er til beste for eget barn og for fellesskapet. Sosiale medier hører ikke hjemme i et skolemiljø. For det at medelevene får lov, skal ikke være kilden til at barn trekkes inn i disse, med fare for liv og helse. Slik kan FAU og vi foreldre jobbe sammen for å skape et tryggere barne- og ungdomsmiljø i kommunen vår.

Vi kan væretydelige foreldre som setter grenser. Som snakker sammen. Og når vi sier nei og slik får flertallet av barn og unge ut av sosiale medier, vil det sannsynligvis også bli mindre interessant for de gjenværende.

Forslaget vårtgår ut på å vise hensyn, dette fine ordet i det norske språket. I Norge er vi vant til å begrense vår egen utfoldelse for å ivareta de sårbare i samfunnet. Derfor er det et av verdens beste land å leve i.

Ved ungdomsskolene i Tromsø fatter FAU-ene nå slike vedtak. Ekrehagen var først ute, gratulerer! Nå starter arbeidet med å informere foreldre og barn om hvorfor og hvordan.

Hele 29 skoleri kommunen har sluttet seg til FAU-nettverket vårt, for en smarttelefonfri barndom og en sosiale medier-fri ungdomstid. Vi vil skape et tryggere barne- og ungdomsmiljø, og vi rekker skolestart høsten 2026! Løsningen er ikke perfekt, men det viktigste er at vi handler. Vi handler sammen for Tromsø sine barn, for vi har ingen å miste.

* Sosiale medier-fri ungdomstid startet som foreldreinitiativ av kronikkforfatterne (Kirsti des Bouvrie Thorsen og Alexandra Dons). De representerer også medlemmene i Facebook-gruppen ved samme navn.

** Dette er titler på to av Medietilsynets nyeste rapporter om barn og medier.