Herold

En vårkveld for seks år siden skjedde det. Anette Prøitz følte hun plutselig hadde fått et kjernekraftverk inn i kroppen.

– Jeg kan nesten datofeste da det skjedde med meg, forteller hun.

Treningstøyet er fortsatt på etter to økter på Spenst.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

Etter at hun begynte på hormonbehandling for overgangsalder for drøye to år siden, har livet hennes blitt helt annerledes. Hun er i full jobb som lærer, veldig aktiv, sover endelig godt igjen og har fortsatt overskudd på slutten av dagen.

Det var ikke gitt for bare et par år siden.

Anette satt ute ved huset sitt på Grimsøya en nydelig vårdag da det smalt. Hun forklarer at hetetoktene kjentes ut som et kjernekraftverk inni kroppen.

– Jeg tenkte: Hva i all verden er det som skjer med meg? Det startet opp mellom klokka halv åtte og ni hver eneste kveld.

Uviten angst

Slik startet et mareritt med dårlig søvn og voldsomme hetetokter som vekket henne om natten. I tillegg opplevde hun hjertebank og et press i brystet som var så kraftig at hun først trodde det var et hjerteinfarkt.

Listen over plager ble lang. Humørsvingninger der hun følte seg som en «pubertal tenåring», tørre slimhinner og hjernetåke.

– Man blir jo redd for alt mulig, og jeg har kjent på en slags angst uten å vite grunnen bak, sier Prøitz.

Fakta om overgangsalder

Kjenner livsmestring

Hun tror overgangsalderen fortsatt er preget av mye skam og tabu. Hun tror det henger igjen i gamle tradisjoner om at kvinner skal lide seg litt gjennom det i stillhet.

– Og ikke minst handler det om seksualitet, og det var man jo stille om før i tida, sier hun.

For Anette satt det ekstra langt inne å begynne med hormonbehandling. Hun fikk brystkreft to ganger i starten av 30-årene, og måtte fjerne begge brystene. Siden kreftsvulstene hennes den gang fikk næring fra kvinnelige hormoner, var hun skeptisk til å tilføre kroppen østrogen.

Men til slutt handlet det om ren overlevelse og livskvalitet i hverdagen. Etter en grundig sjekk og god støtte fra fastlegen, begynte hun med østrogenspray.

– Jeg måtte ta et valg. Har jeg lyst til å ha livskvalitet? Har jeg lyst til å sove? Har jeg lyst til å være aktiv? Har jeg lyst til å jobbe fullt igjen? var spørsmålene hun stilte seg selv.

I dag jobber hun 100 prosent som lærer på en barneskole i Sarpsborg, hun trener flere ganger i uken, og har lagt om kostholdet som har hjulpet henne ned 20 kilo og fjernet leddsmertene.

Hun er ikke i tvil om at hormonmedisinen var avgjørende.

– Jeg kjenner på en livsmestring som jeg ikke tror jeg hadde hatt uten hormoner. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å stå i 100 prosent jobb uten, sier hun.

Vil at Staten betaler

Rundt 350.000 norske kvinner bruker i dag hormonbehandling. For mange betyr dette store månedlige utgifter for medisiner som gir dem hverdagen tilbake.

Nylig overleverte Sanitetskvinnene 80.000 underskrifter til Stortinget med krav om at behandlingen må inn på blå resept, slik at lommeboken ikke avgjør hvem som får hjelp.

Resultatet ble en «marsjordre» der regjeringen bes om å vurdere hvordan blåreseptordningen kan utvides til å omfatte kvinner med medisinsk behov for hormonbehandling.

Her er en av reaksjonene på at hormonbehandling har blitt en politisk sak:

Kvinnehelse - videoberikelse

Bitte Gimming i Halden sanitetsforening sier at det lokale laget jobber målrettet for å skape aktiviteter for bedre kvinnehelse og tryggere lokalsamfunn.

De har fokus på vold mot kvinner, temamøter om kvinnehelse, treningsturer og lignende. Som talsperson for det lokale sanitetslaget, er det viktig at kvinner som trenger det skal få god behandling dersom de har plager ved overgangsalder.

– Og da er det enda viktigere at dette er på blå resept slik at alle, uavhengig av økonomi, får tak i det.

Mangel på østrogen

Mens politikerne diskuterer hvem som skal ta regningen, står kvinnene overfor et kanskje enda mer frustrerende problem. Apotekhyllene står nesten tomme for hormonmedisin.

For Anette, som har fjernet livmoren og kun trenger rent østrogen, koster medisinen i utgangspunktet lite i måneden. For henne handler kvinne kampen akkurat nå langt mer om tilgjengelighet enn om selve prisen.

– Det spiller ingen rolle om det er på blå resept hvis det er umulig å få tak i, sier Prøitz.

Hun er oppgitt over at det produseres og sendes for lite østrogen til Norge, noe som gjør at apotekene stadig må lete for å finne alternativer til kundene sine.

Ifølge Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har etterspørselen etter hormonlegemidler økt så mye i Europa at leverandørene rett og slett ikke klarer å dekke behovet. Dette fører til at apotekene må importere utenlandske pakninger som ofte er mye dyrere.

Det bekrefter farmasøyt Hussain Elsebaev (35) på Apotek 1 på Tista senter.

– Akkurat nå mangler vi spray og plaster, og kan kun tilby kundene en hormongelé, sier han.

Selv vet han ikke hvorfor det er så vanskelig for produsentene å sende mer, men han forsikrer om at de alltid prøver å finne en alternativ løsning for kundene.