I krigens iskalde skygge
Iranske myndigheter har strammet grepet om landets opposisjonelle etter at USA og Israel gikk til krig. Det kjenner nobelprisvinner Narges Mohammadi på kroppen.
Torsdag ble 21 år gamle Sasan Azadvar Junaqani hengt i et fengsel i Iran. Han deltok i demonstrasjonene mot myndighetene i januar. Dommen falt i en summarisk rettssak, etter en anklage om at han hadde bidratt til «fiendskap mot Gud», ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Hrana.
Flere menneskerettighetsgrupper rapporterer nå om forverrede forhold for politiske fanger i det krigsrammede landet. Siden midten av mars har myndighetene gjennomført 22 dødsstraffer, minst ti av dem mot personer som deltok i demonstrasjonene. I tillegg til de parodiske rettssakene, har de dømte vært utsatt for grov tortur i fengslene der de har sittet og ventet på sin skjebne.
En av dem som er mishandlet grovt i fengselet er vinneren av Nobels fredspris 2023, Narges Mohammadi. Hun fikk ikke reise til Oslo for å motta prisen, men ble løslatt av helsemessige årsaker i 2024. Før jul i fjor ble hun igjen fengslet. I april gikk broren hennes, Hamidreza Mohammadi, ut i Dagbladet og fortalte om grov mishandling av søsteren. Han fryktet for hennes liv. De siste dagene er helsetilstanden hennes forverret kraftig. Etter at hun ble nektet helsehjelp etter et hjerteinfarkt for to måneder siden, har skader fra mishandlingen i fengselet forverret tilstanden.
Narges Mohammadi fikk nobelprisen for sin lange og uredde kamp mot undertrykking av kvinner og for at menneskerettighetene må gjelde alle. Dette betaler hun — og tusenvis av andre politiske fanger i Iran — fortsatt en høy pris for. Moralpolitiets pågripelse og drap på den unge Masha Amini i 2022 var bare starten på demonstrasjonene, som nådde nye høydepunkter sist vinter. Amnesty Internationals årsrapport for menneskerettigheter, som ble publisert forrige måned, rapporterte om det høyeste antall dødsstraffer i Iran siden 1989. I tillegg ble det i avsnitt etter avsnitt rapportert om begredelige tilstander for befolkningen, som kues av et beinhardt presteregime.
Den norske nobelkomiteen har flere ganger tatt opp Mohammadis kritiske situasjon. Så seint som fredag uttrykte Nobelinstituttets direktør Kristian Berg Harpviken bekymring rundt dette. Forhåpentlig bidrar internasjonalt press til bedring i forholdene for henne.
Også for andre iranere er situasjonen svært dårlig. Krigsutbruddet 28. februar har gjort at deres situasjon er kommet fullstendig i skyggen av rakettene. Presteregimet har brukt anledningen til å skru kraftig til i behandlingen av landets opposisjonelle. Dermed har også omverdenen fått ytterligere en begrunnelse for å kreve at krigen må ta slutt, slik at kravene mot det depotiske regimet kan komme i forgrunnen igjen.