Herold

Kraftig motstand fra Europa og forskere stopper ikke Norge. Nå kan vi bli først ut med gruvedrift på havbunnen.

«Norge er det første landet i verden som baner vei for gruvedrift på havbunnen. Hvordan er det mulig?» raste EU, Storbritannia, forskere og miljøvernere for to år siden i Dagbladet.

Da åpnet Ap, Sp, Høyre og Frp for gruvedrift på norsk havbunn.

Støre-regjeringen var ifølge ei ny bok på «desperat jakt» etter et alternativ til olje- og gassindustrien:

En ny, stor industri.

Dette var før Russland startet sin angrepskrig mot Ukraina, og der man fremdeles så for seg en nedgang i olje- og gassvirksomheten i ikke altfor fjern framtid.

- Norge var veldig nær ved å gjøre verdens havbunn til en omsettelig vare. Hadde ett selskap fått konsesjon, så ville dyphavet blitt kapitalisert. Norge ville ikke hatt noe kontroll på fortsettelsen, advarer Helge Ryggvik, historiker og forfatter.

- Beleilig seier

Men regjeringens gruvedriftsplaner ble i første omgang stoppet. Først av SV i budsjettforhandlingene i 2024.

Høsten 2025 gikk så SV sammen med Rødt og MDG i budsjettsamtalene med Ap:

Sammen fikk de tre partiene stoppet gruvedriftsplanene i dyphavet ut denne stortingsperioden.

- Norge var i ferd med å ta på seg lederskapet internasjonalt, men ble stoppet. Det er bare midlertidig. Nå bør regjeringen bruke pausen den har bevilget seg til å konkludere med at initiativet var feil, mener forfatter Ryggvik.

En av grunnene til at Støre-regjeringen lot seg presse til å utsette gruvedrift på havbunnen, skyldes press fra utlandet, ifølge historikeren.

- Jeg tror Støre-regjeringen ble overrasket over den voldsomme motstanden som dyphavsplanene skapte. Det ble verdensoverskrifter om at nettopp Norge ledet an arbeidet for gruvedrift på dyphavet. Støre ble utsatt for ekstremt press fra naturvernere, EU og Frankrikes Macron, sier Ryggvik.

Dette er Helge Ryggvik:

• Historiker og forfatter.
• Aktuell med boka «På dypt vann. Havbunnsmineralene og menneskehetens arv».
• Forsker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved UiO.
• Spesialiserer seg på økonomisk historie, og særlig oljeindustri og teknologiutvikling.

Fordi et flertall av verdens havforskere, Frankrike, EU, Storbritannia og Canada alle ønsket et forbud mot nettopp utvinning av mineraler i dyphavet, mener Ryggvik det var «beleielig å la Aps budsjettpartnere gå av med seieren».

- Norge kunne ha vært - og kan ennå bli - det landet som starter en industrialisering på havbunnen, som er helt umulig å kontrollere. En industri som mest sannsynlig ville ha flyttet seg til andre deler av verden, ifølge Ryggvik.

Energidepartementet ved statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak svarer følgende om kritikken:

- At historikeren Ryggvik er uenig med daværende regjering, nåværende regjering og stortingsflertallet om hvordan disse ressursene bør forvaltes, tar vi til etterretning, svarer Skjevrak.

Les hele svaret under!

- Spekulative selskaper

Hvorfor engasjerte Norge seg i mulig gruvedrift på dyphavet?

Det startet med at forskningsmiljøer i Bergen og ved NTNU gjorde funn i dyphavene.

- Så dukket små, lett gjenkjennbare selskaper opp, som tidligere jobbet med oljeindustrien. Litt spekulative selskaper uten så mye kompetanse, men som lever av å starte opp, og så selger de seg ut når det blir litt mer fart over det, ifølge Ryggvik.

I tillegg spilte Oljedirektoratet, nå Sokkeldirektoratet, en veldig viktig rolle.

- Prosessen gikk fort: Fra at Norge nesten ikke hadde forholdt seg til dypvannsmineraler - og til at Norge tok globalt lederskap ved å utforme et konsesjonssystem som de kjørte gjennom med hurtigtogsfart, sier Ryggvik.

- Ikke rør

Historiker og forfatter Ryggvik er kritisk til gruvedrift på havbunnen, og starter boka «På dypt vann» med å sitere forskningssjefen i Havforskningsinstituttet (HI), Peter Haugan:

«Man skal gå inn på havbunnen på flere tusen meters dyp i de minst kjente økosystemene på hele planeten. Hvis det er noe sted i verden hvor føre-var-prinsippet skulle bli brukt, så ville det vært der. (..) et helt uoppdaget univers som vi ikke må røre».

HI-fagdirektør Haugan er ingen hvem som helst når det gjelder havet:

Professor i oseanografi, ledet Havpanelets ekspertgruppe i sju år, i tillegg til et FN-organ for havforskning.

Han jobber mye internasjonalt, og har bred erfaring med både havforskning, politikk og diplomati.

- Mange sier at havet utgjør 70 prosent av klodens overflate. Men over 90 prosent av klodens leveområder er i dyphavet. Her var også starten på alt livs opprinnelse - og det finnes utrolig mange organismer som eksisterer i vann og ikke på land, sier Haugan til Dagbladet, og legger til:

- Vi vet alt for lite om livet i dyphavet til å sette i gang ny industri, sier Haugan til Dagbladet.

- Norge blant verstingene

Haugan mener også at norske myndigheter har undervurdert de «negative konsekvensene» et mulig gruvedriftseventyr på dyphavet vil ha for omdømmet til Norge som havnasjon.

- Norge har ikke skjønt hvem de kommer i klasse med. Norge er verdens siste hvalfangstnasjon, i tillegg til at Norge tviholder på utvinning av olje og gass - uten en gang å være flaue over det, sier Haugan.

Forskningssjefen legger til:

- Andre land og aktører ser veldig negativt på Norge på grunn av havbunnssaken, sier Haugan.

Han er fremdeles like klar i sitt råd til norske politikere: Dropp havbunnsmineralutvinningsplanene.

- Om det er noe sted man skal være føre var, er det i dyphavet.

Går til Trump

Ifølge Ryggvik, er det to fronter når det gjelder gruvedrift på havbunnen. Norge, Kina og Russland ønsker å åpne opp, mens EU, Frankrike, Storbritannia, en rekke søramerikanske land og øystater ønsker vern.

- Så har du et USA som ikke anerkjenner ISA (Den internasjonale havbunnsmyndigheten), og som nå har signalisert at de vil åpne opp på egen hånd, ifølge Ryggvik.

Han lurer på hva Norges holdning til havbunnsmineralsaken er i dag:

- Arbeider Norge fortsatt i ISA for å få til en åpning for utvinning i Stillehavet? Vil regjeringen sette en stopper for eventuelle norske selskaper som eventuelt vil engasjere seg i et rent Trump-basert amerikansk utvinningsregime, i strid med internasjonal lov? lurer historikeren.

En del av «de spekulative småselskapene» Ryggvik beskrev tidligere i saken har nå henvendt seg til USAs president Donald Trump.

Håpet er å få lisens til å drive virksomhet i dyphavet.

- De har brukt kapital og er litt desperate etter Norge-utsettelsen. Nå teller de på knappene: Skal vi satse på USA eller på ISA? forklarer Ryggvik.

Dette er havbunnsmineraler:

• Havmineralsaken i Norge er på «pause» politisk, selv om Stortinget har åpnet et stort område for mulig gruvedrift på havbunnen.
• Havbunnsmineralloven trådte i kraft 1. juli 2019 og gir hjemmel for leting og utvinning av mineraler på norsk kontinentalsokkel.
• I januar 2024 vedtok Stortinget å åpne et område på rundt 280-300 000 km2 i Norskehavet for mineralvirksomhet.
• SV, MDG og Rødt fikk fire års stans i all leting og utvinning av mineraler på norsk havbunn, i budsjettforhandlingene i 2026.
• Over 30 land, med Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Canada i spissen, ønsker et forbud mot dyphavsgruvedrift.
• Havforskningsinstituttet og forskere verden over ønsker ikke mineralutvinning i havet.
• En rekke selskaper, som BMW, Volvo, Volkswagen, Google, Samsung, Microsoft, Apple og Northvolt (europeisk batteriproduksjon) sier nei til å bruke eller finansiere havbunnsmineraler.

Ikke imponert av Norge

Forfatteren og historikeren er ikke imponert over Norges ønsker om et «gruvedriftseventyr», som han mener «skuffer kull på systemet».

- Norge er en stolt havnasjon som liker si at vi er verdens beste på miljø. Sånn at når vi henter opp olje eller annet, så gjør vi det mye bedre enn alle andre. Og det blir reint, sier Ryggvik og fortsetter:

- Men det er jo ikke helt slik, sier han og viser til følgende:

• Equinors «oljesand-eventyr» i Nord-Amerika
• Oljevirksomhet-start: - Da Norge startet opp i 1966, sa de at «vi er verdens beste på sikkerhet». Så gikk det ti år med alle disse ulykkene, sier Ryggvik.
• COP26: Norge verre enn Kina - kåret til «dagens fossil»

- Troen på at Norge er best og renest, er en egenoppfatning som er inni genene på mange norske politikere. Det er utgangshypotesen, men så pleier det å gå ganske galt likevel, sier Ryggvik.

Har en drøm

Historikeren håper at norske politikere til slutt vil overraske ham i havbunnsmineral-saken.

- Når politikerne innser de mørke realitetene av en havbunnsmineralindustri, bør de føre Norge andre vei: Verne Svalbardsonen for oljevirksomhet og havbunnsmineraler for alltid. Og la Svalbard bli et miljøfyrtårn i verden, som driver klimaforskning. Vi kan også forby kullvirksomhet på Svalbard, inkludert det russerne driver med, sier Ryggvik og legger til:

- I en sånn verden vi lever i i dag, hadde det jo vært flott om Norge kunne være landet som gjør Svalbard og dyphavene til et fredeligere sted. Et vitenskaps- og vernested, sier han.

Ap: - Betydelig ressurspotensial

Statssekretær i Energidepartementet, Snorre Erichsen Skjevrak, svarer følgende på kritikken mot Norges mineralutvinningsplaner:

«Arbeidet med å forvalte norske havbunnsmineralressurser har pågått i lang tid. Det er ti år siden daværende regjering varslet Stortinget at den ville foreslå en ny lov om mineralvirksomhet til havs.

Med stort flertall i Stortinget ble loven fastsatt i 2019. Dette skjedde på forslag fra Høyre-regjeringen og med borgerlig flertall på Stortinget.

Loven ble fulgt opp ved gjennomføring av en åpningsprosess, inklusive gjennomføring av en konsekvensutredningsprosess, og utarbeidelse av en forvaltningsstrategi for ressursene.

Stortinget sluttet seg i 2024, med stort flertall, til regjeringens forslag om område som åpnes og hovedlinjene i forvaltningsstrategien. I dette ligger det også at de første utvinningstillatelsene skal forelegges Stortinget for behandling. Som følge av budsjettavtalen er første konsesjonsrunde utsatt til neste stortingsperiode.

Arbeiderpartiets politikk ligger fast. Kartlegging har vist at det er et betydelig ressurspotensial for havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel. Det er selskapene som vurderer om eventuell utvinning vil være lønnsomt.

Rollen til myndighetene er å legge til rette for næringsvirksomhet og samtidig stille krav om at virksomheten er forsvarlig og bærekraftig. Det er ikke opp til andre land å bestemme over norske naturressurser, det er det norske myndigheter og Stortinget som bestemmer over.»