Herold

Etter nesten to måneder med krig har USA og Iran havnet i en form for stirrekonkurranse.

Donald Trump har truet med å bombe Iran «tilbake til steinalderen». Han har kalt det iranske lederskapet «gale bastarder» og har i dag bedt landet om «å ta seg sammen».

Hvorfor greier ikke verdens mektigste militærmakt å presse fram et svar fra Iran?

Svaret handler mer om hva Iran er bygget for, enn om deres militære kapasitet.

Over 40 år med fiendskap

Ett år etter revolusjonen invaderte Irak Iran, en åtteårig blodig krig hvor USA støttet Irak med etterretning og våpen.

Kjernen i det meste regimet har bygget siden, fra Revolusjonsgarden til støtten til Hizbollah og Houthiene, er fra Irans perspektiv frykten for at USA vil styrte det.

Houthi-militsen i Jemen har en militærparade gjennom hovedstaden i september 2022. Gruppen er nær alliert med Iran.

Revolusjonsgarden ble opprettet for å forsvare revolusjonen mot ytre og indre fiender.

Støtten til Hizbollah i Libanon, Houthiene i Jemen og militsgrupper i Irak kaller Iran for selvforsvar.

USA kaller det 45 år med stedfortrederkrig.

Iran-støttede grupper har stått bak omkring 160 angrep på amerikanske styrker i Irak, Syria og Jordan i månedene etter at Gaza-krigen brøt ut i oktober 2023, ifølge amerikanske tjenestemenn.

For et regime som har bygget sin identitet på å stå imot USA, er det å gi etter for press ikke bare politisk vanskelig.

Forhandlingsdelegasjoner fra Iran og USA var på plass i Pakistan.

Det oppleves som eksistensielt truende.

Det betyr at jo hardere Trump presser, jo vanskeligere gjør han det for Iran å møte opp ved forhandlingsbordet.

Har forhandlingene kollapset?

Iran la i forrige uke fram et nytt forslag, ifølge tjenestemenn nyhetsbyrået AP har snakket med.

Å utsette atomprogrammet på ubestemt tid mot at USA hever blokaden av iranske havner og forplikter seg til en langvarig våpenhvile.

Det er mer eller mindre å gå tilbake til status quo, altså verden slik den så ut før krigen.

USAs visepresident J.D Vance sammen med Pakistans hærsjef og utenriksminister, som er meglerland mellom Iran og USA.

Ingen innrømmelser på missiler. Ingen begrensninger på støtten til Hizbollah eller Houthiene.

Trump vil ha det motsatte, en bred avtale som dekker atom, missiler og regionale allierte.

Nå virker forhandlingene fastlåst, men det trenger ikke å bety at diplomatiet har kollapset.

Det kan bety at samtalene har blitt flyttet til bakkanaler, heller enn direkte samtaler.

Iran har sendt skriftlige meldinger til USA via Pakistan, og både Pakistan og Oman er fortsatt aktive som meklere i bakgrunnen.

Hva kan skje videre?

Eksperter peker på tre mulige veier videre.

Frossen konflikt. Krigen tar slutt uten en formell avtale. Trump erklærer seier, Iran beholder de facto kontroll over Hormuzstredet, atomprogrammet forblir uavklart. Delvis avtale. Iran åpner Hormuz, USA hever blokaden av iranske havner, og en langvarig våpenhvile etableres, mens atomspørsmålet utsettes på ubestemt tid.

Det er forslaget Iran la fram i forrige uke. Utenriksminister Marco Rubio kalte det «bedre enn vi forventet», men sa at atomprogrammet er grunnen til at krigen startet. Ny eskalering.Trump beordrer angrep mot iranske kraftverk og broer, slik han har truet med. Iran angriper Israel og Gulflandene.

Iran satser på at det politiske presset hjemme i USA knekker Trump. Trump satser på at det økonomiske presset knekker Iran.

Begge venter på at den andre skal blunke først.