Herold

Fra mai til desember i fjor måtte dagambulansen i Kristiansund rykke ut til minst ni akutt- og hasteoppdrag fordi de to heldøgnsambulansene var opptatt med andre oppdrag. Nå foreslås den lagt ned.

– Risikoen vurderes som lavere enn kostnaden ved å videreføre en egen dagressurs, skriver arbeidsgruppen i sin sluttrapport som nå er sendt på høring.

Mer tydelig kan det nesten ikke skrives: For Helse Møre og Romsdal er det nå viktigere å spare seks millioner kroner enn at det øker risikoen for at kritisk syke eller skadde kommer for sent til SNR Hjelset.

Bilen som arbeidsgruppen anbefaler å legge ned, hadde 646 oppdrag fra SNR Hjelset ble åpnet i mai og fram til desember 2025. Ved 30 prosent av disse oppdragene var de to andre bilene opptatt samtidig.

– Uten Kristiansund-483 ville minst 9 hendelser i 2025 sannsynligvis ha medført økt responstid og forsinket helsehjelp for kritiske pasienter i perioden mai til desember 2025. De registrerte 206 samtidige oppdragene viser samtidig et vedvarende behov for parallelle ressurser, framgår det av utredningen.

– Virksomhetsdata tilsier at bruken av ressursene endres når tilgjengeligheten reduseres, og redusert aktivitet ved bortfall av bilen vil derfor i hovedsak reflektere tilpasning til lavere kapasitet, ikke redusert behov, skriver gruppen videre.

Oversatt til norsk betyr det at Kristiansund-befolkningens samlede behov for ambulansetransport vil være det samme om bilen avvikles.

Behovet målt iform av oppdrag ventes å øke med 24 prosent i Kristiansund fram mot 2040, på grunn av en eldre befolkning. Ambulansene her har en høy andel kritiske oppdrag, samtidig som hver tur tar mye lenge tid enn før SNR Hjelset ble tatt i bruk. Selv når man sammenlikner hele 2025 med hele 2024, økte timeforbruket med 26 prosent og antall kjørte kilometer med 63 prosent. Dermed er også faren for samtidighetskonflikter økt.

Likevel konkluderer arbeidsgruppen med at dagbilen kan avvikles.

– Arbeidsgruppen vurderer [imidlertid] at denne reduksjonen kan håndteres gjennom justert bruk av eksisterende ressurser, videreutviklet samhandling og mer målrettet bruk av støttefunksjoner i det samlede systemet, konkluderer gruppen.

Forsøkt konkretisert betyr det at syketransportbilen på dagtid, den kommunale legevaktbilen og ambulansene i Averøy, Tingvoll og Gjemnes forutsettes å kompensere, selv om det i utredningen opplyses at de to sistnevnte har høy responstid mot Kristiansund. For tobårebilen i Gjemnes er den en halv time.

Dette henger ikkei hop for de fleste av oss, men det blir ofte slik når konklusjonene er trukket på forhånd. Det spørs om ikke den førende begrunnelsen kommer her:

«Vurderingen er basert på oppdatert aktivitetsmønster etter etableringen av SNR,samt*de opprinnelige forutsetningene for at dagbilen ble innført som en midlertidig løsning».*

Dette står samtidig i kontrast til anbefalingen om den like midlertidige syketransportbilen i Molde, som nå foreslås videreført med en anslått merutgift på en million kroner avhengig av valgt driftsmodell. I utredningen blir dette begrunnet som «hensiktsmessig».

– Ekstra syketransport i Molde er et tiltak med selvstendig verdi. Tiltaket bidrar samtidig til å styrke gjennomførbarheten og redusere risiko ved øvrige anbefalte endringer i ambulansetjenesten, gjennom frigjøring av ambulansekapasitet og redusert samtidighetsrisiko, argumenterer arbeidsgruppen.

Blir anbefalingene vedtattbetyr det at Kristiansund ender opp med to døgnambulanser og en syketransportbil. Det er samme beredskap og transportkapasitet som før sykehuset ble flyttet 53 kilometer ut av sentrum. Det er også samme tilbud som i Molde sentrum, hvor antall ambulanseoppdrag var noe lavere enn i Kristiansund i 2025 og hvor tidsbruken til sykehus er under halvparten.

Paradokset her er at den styrkingen av de prehospitale tjenestene i Kristiansund som regjeringen forutsatte da sykehuset ble lagt til Hjelset, med dette forslaget vil finne sted i Molde - ikke i Kristiansund.

I det omfattende materialet som nå er oversendt kommunene for høring, er det ellers to vesentlige forhold som glimrer med sitt fravær i drøftingene.

Det ene er transportkapasiteten. Vi har allerede mange historier om legevaktleger som har bedt pasienter ta taxi og pårørende som har funnet situasjonen så uholdbar at de har kjørt sine syke barn eller slektninger til Hjelset selv. Dette har vært i en situasjon med tre akuttambulanser. Hvordan vil det bli med to?

Det andre er hvor mye helseforetaket faktisk sparer på det foreslåtte tiltaket i Kristiansund. Arbeidsgruppen har bare brukt skjematiske kostnader i sine regnestykker, og før den tredje bilen ble satt inn, skal tjenesten i Kristiansund ha befunnet seg i grenseland for å kunne fortsette med døgnturnus. Må man inn med flere ansatte hvis det nå blir så stort press på de to gjenværende ambulansene at turnuser må legges om? Dette er ikke minst viktig informasjon for styret, som vil føle det meningsløst å stå i støyen hvis det egentlig ikke er noe å spare.

Arbeidsgruppen skal ikke beskyldes for ikke å ha snudd alle steiner på jakt etter penger å spare. På Nordmøre er tjenestene i samtlige kommuner endevendt med fornuftige vurderinger og konklusjoner. I distriktskommunene er kapasiteten så liten at man sjelden kan fjerne eller redusere en enhet uten at det tipper over i det uforsvarlige. Konklusjonen for Aure er samtidig talende for hvilke avveininger som gjøres i Helse Møre og Romsdal om dagen:

«Den økonomiske besparelsen ved avvikling vurderes som relativt begrenset og står ikke i rimelig forhold til den økte risikoen for forsinket respons og redusert pasientsikkerhet».

Formuleringen er i beste fall uheldig. Den kan ikke leses på en annen måte enn at det finnes en kostnad som begrunner redusert pasientsikkerhet. Vi har tidligere erfart det med innføring av Helseplattformen, og nå står det også svart på hvitt om den helsetjenesten som kanskje betyr mest for befolkningens trygghetsfølelse.