Herold

Frp-leder Sylvi Listhaug tar et oppgjør med norsk naivitet og regjeringens tempo i forsvarspolitikken.

(Nationen): Samtidig åpner hun for å kjøpe luftvern fra Israel og lover at Frp vil strekke seg langt for å få til et forsvarsforlik.

– Egentlig må vi alle ha øyne og øre åpne og se om det er ting som ikke helt stemmer.

Advarselen kommer fra Sylvi Listhaug, på vei inn i Frps landsmøte med rekordmålinger i ryggen.

Den norske pengebruken på forsvar nå skrus opp til rekordnivå, og Nationen får bekreftet at forhandlingene på Stortinget om Forsvarets langtidsplan startet i forrige uke.

Men partilederen mener at også vanlige nordmenn kan være mer årvåkne.

– Hvis du bor ved siden av et anlegg som er viktig, og det dukker opp noen fuglekikkere med kamera, så meld fra.

Går hardt ut mot Arbeiderpartiet

Vi må innse at årene etter murens fall, der demokrati og vestlige verdier var på frammarsj, for lengst er ved veis ende, mener Listhaug.

– Jeg tror at vi er litt naturlig naive. Vi har jo levd i et land der det har vært fred og fravær av alvorlige trusler mot oss i mange år. Jeg husker jo 80-tallet og den kalde krigen.

Den gangen var folk også bekymret, understreker partilederen.

– Men nå er situasjonen annerledes, så nå må vi alle sammen være litt mer på vakt.

– Reinsdyr kan ikke stå i veien

Og Frp-lederen er klar på én ting: regjeringen må sørge for at Norges satsing på forsvar må "gå foran det aller meste" i norsk politikk. For nå handler det om å ruste opp så raskt vi kan, mener Listhaug.

– En tursti kan ikke stå i veien for landets sikkerhet eller alliertes sikkerhet. Reinsdyr kan ikke stå i veien for en skytebane når det trengs.

Byråkratiet må forenkles – og klimahensyn må vikes for felles trygghet, mener Frp-lederen.

– Det er veldig mange hensyn som i dag tas, som ikke kan tas i den verden vi lever i nå. Derfor er det forstemmende at vi nå, over fire år etter at krigen i Ukraina startet, fremdeles sitter her og det har skjedd så lite.

Listhaug slår alarm om at lite har skjedd med den norske kampkraften siden forsvarsforliket ble inngått i 2022.

Regjeringens tempo er "som sirup" på forsvarsfeltet, mener Frp-lederen, som ber regjeringen skjære igjennom for å sikre Forsvaret plass først i strøm-køen og sørge for at tempoet generelt går opp for å øke den norske kampkraften.

– Hvis plan- og bygningsloven gjør at du må vente fem år på å komme i gang med utbyggingen av en viktig våpenfabrikk, forsvarsinstallasjon eller noe annet Forsvaret skal bygge, er det ikke holdbart. Da må vi få på plass et fast track- system som gjør at dette kan gå raskere.

Kan bli joker: – Vil strekke oss langt

Det er knyttet spenning til om Frp vil kunne spille en jokerrolle i å sikre flertall for Forsvarets langtidsplan, og om partiet kan stille seg på utsiden, slik de takket nei til finansministeren Jens Stoltenbergs skatteforlik.

Men overfor Nationen går partileder Sylvi Listhaug langt i å avvise et slikt scenario:

– Jeg mener jo at vi fortsatt skal bestrebe oss for å få til en enighet om langtidsplan, sier hun, og utdyper:

– Vi kommer til å strekke oss langt for å få til det fordi jeg mener det er viktig for Norges sikkerhet og vår felles trygghet framover at vi har en bredest mulig forankring i Stortinget på det.

Men hun har én advarsel til Støre: Stortingets andre største parti trenger gode gjennomslag for å stille seg bak forliket på ny.

– Utelukker du at dere kan stille dere utenfor?

– Det kan vi jo aldri utelukke. Det er jo ikke sånn at vi gir en blankofullmakt på noe som helst vis.

– Puslete

Listhaug har et konkret forslag: Mer av Ukraina-midlene bør kunne brukes på hjemmebane når det gagner Ukraina. Det kan også styrke norsk forsvarsindustri.

– Der mener vi at Ukraina-pengene i større grad må kunne gå til norsk forsvarsindustri når det gagner Ukrainas behov. Vi sitter jo egentlig og finansierer andre lands industri med våre penger.

Frp-lederen mener også den norske dronesatsningen som regjeringen har lansert er "for puslete", og peker på flere områder der partiet blant annet krever gjennomslag:

• Økt droneproduksjon i Norge - som et nytt industrieventyr
• Tilrettelegging for økt produksjon av forsvarsmateriell
• Få kontroll på pengebruken
• Sikre at langtrekkende luftvern kommer på plass
• Øke øvingsaktiviteten i hele Forsvaret
• Sikre videre drift på rullebanene på Ørland og Bardufoss

Samtidig advarer hun mot at ukontrollert pengebruk kan skade Forsvarets omdømme:

– Det har vært altfor mange saker som involverer misligheter, feil pengebruk eller habilitetsproblemer, der også Økokrim er involvert, sier Listhaug, og advarer:

– Det kan bidra til å virkelig svekke tilliten til Forsvaret.

– Så det er jo viktig å få kontroll på det. Så langt virker det ikke som at regjeringen har det.

– Få opp dampen

Med dagens tilspissede geopolitiske bilde mener Listhaug det er avgjørende å ikke skyve langtrekkende luftvern for Norges del enda lenger fram i tid, slik regjeringen foreslår.

Her somler regjeringen, mener hun.

– Det er viktig at vi får opp dampen litt på beslutningen der.

– Men det er ikke noe som er klart for Norge å kjøpe, sier forsvarsminister Sandvik.

– Skal man kjøpe fra Israel for eksempel, da?

– Israel og Sør-Korea er to alternativer som er oppe og som man kan greie å få raskere. Patriot er jo veldig mange år fram i tid, så det er jo lite sannsynlig at vi greier å få tak i det raskt nok.

– Er det noe som utpeker seg her blant disse forsvarssakene, som er en rød linje i sanden for dere?

– Nei, men dette er det som er vårt utgangspunkt. Så skal vi sette oss ned og diskutere. Men vi ser jo det at det er flere partier som er på samme linje som oss, både på drone og på luftvern.

Også Høyre har også vært kritisk til den manglende satsningen på luftvern, og mener regjeringens satsing på droner ikke er reell nok.

Nytt, norsk industrieventyr

Droneproduksjon på norsk jord kan bli et nytt industrieventyr for Norge, mener Listhaug.

Hun peker på at "dual use" gjør at bedrifter som utvikler droner til sivile formål, også bør kunne produsere til Forsvaret.

Bedriftene som produserer for maritim sektor i hennes eget hjemfylke Møre og Romsdal er et eksempel på et cluster som kan ha potensiale til å overføre sivil teknologi til forsvarsformål, sier hun.

– Her ligger det store muligheter framover i å kunne utvikle ny og billigere teknologi for å møte behovene i moderne krigføring.