Herold

Hvor mye handlingsrom må vi til for at skal kunne råde oss selv? Hvor mye rom behøves for å kunne kalles et demokrati? Hvor mye har vi gitt bort? Hvor mye har vi igjen?

Det har gått 22 år siden forrige maktutredning ble gjennomført. «Siden den gang har både verden og Norge på mange områder endret seg markant», sier to representanter for Rødt som vil ha en ny.

Stoltenbergs advarsel om at stortingets kuttvedtak på blant annet anleggsdiesel «etter all sannsynlighet» er ulovlig på grunn av EØS betyr: Stortinget er ikke Norges øverste lovgivende myndighet.

Hvor ligger den egentlige makten?

Sakene knyttet til Terje Rød-Larsen, Mona Juul og Thorbjørn Jagland avdekket ikke bare individuelle handlinger, men en politisk ukultur: Maktkonsentrasjon og elitenettverk.

Det er et paradoks at de politiske partiene, som er uenig i det meste, fullt og helt støtter opp om store maktoverføringer, hevder professor Morten Walløe Tvedt. Enhver sak der internasjonale avtaler og lovverk overstyrer norsk rett til selvbestemmelse, reduserer folkestyret.

EØS

I sum blir det politiske handlingsrommet stadig mindre. Det at demokratiet bygges ned ved hjelp av demokrati er absurd, men sant. I podkasten «Refleksjonsrommet» intervjues Walløe Tvedt. Han tar opp politisk maktovergivelse og farene som følger. Blant annet gjør ugjennomtrengelig språk at politikerne ikke nødvendigvis forstår hva de sier ja til. Det viste seg at ikke alle hadde lest sivilbeskyttelseloven i fjor og bevisstløst var i ferd med å gi Regjeringen fullmakter som i praksis kunne sette Stortinget til side.

Forordninger fra EU er utformet etter Brussels, ikke Norges, interesser. Et nei til det som kommer derfra har kun midlertidig, ikke permanent virkning. Dessuten drar gjerne det politikerne sier ja til med seg et haleheng av flere forordninger. Og når en forskrift først er innført, har den forrang foran norsk lov.

Dette har Stortinget selv sørget for ved å lovfeste EØS-lovens § 2. som sier at i saker der norsk lov eller forskrift strider mot en EØS-regel som er tatt inn i norsk rett, skal EØS-reglene gå foran. Dermed settes stadig flere rettslige begrensninger for hva Stortinget kan bestemme.

WHO

Råderett over helsa må også voktes. Først etter at høringssvarene i smittevernloven, med frist 8. april, er gjennomgått, kan forslaget bli realitet. Paragraf 11–1 gir særlig grunn for bekymring. Den kan, som EØS-lovens § 2, sette andre paragrafer til side. Og hvem vil gå imot anbefalinger fra verdens høyeste helseorgan?

I WHO har generalsekretæren rett til å bestemme hva slags vaksiner som godkjennes, det vil si hvilken vaksineprodusent som kan profittere neste gang en sykdom erklæres som pandemi. Det bør være svært problematisk at enperson alene kan inneha så mye makt uten at det finnes kontrollmekanismer.

En verdensorden for menneskelige rovdyr?

I Amnestys internasjonale årsrapport, som dekker utviklingen i 144 land, advarer organisasjonen: En «verdensorden for rovdyr» er i ferd med å ta form, preget av autoritær kontroll og systematisk svekkelse av rettigheter.

«Der kommunismen bygget på statlig eierskap og politisk ideologi, bygger teknokratiet på data, måling og ekspertstyring. Men retningen peker i samme spor: mindre individuell råderett, mer sentral kontroll over ressurser, produksjon og menneskelig aktivitet», skriver Susanne Heart. Men hvem kan vokte oss mot slike farer?