Herold

For 50 år siden var det ingenting. Nå er de milliardselskaper der hundrevis av vesterålinger hever lønn. For andre er de viktige oppdragsgivere og kunder.

Mens mange av dem som startet spede forsøk med laks i merder har solgt seg ut eller tatt virksomhetene til børsen, er det meste av oppdrettsvirksomheten i Vesterålen fortsatt innenfor familiene som startet opp. De har utviklet seg til å bli en stor del av fundamentet for bosetting og verdiskaping.

Mye av veksten har vært mulig fordi de har vært entusiastiske eiere som har prioritert utvikling av bedriften framfor å hente utbytter til eget forbruk. Det er bygd opp hovedkontorer som trekker til seg flere typer kompetanse og bidrar til et bredere arbeidsmarked i hele regionen. Og langtfra alle investeringer ville vært gjennomført hvis de hadde vært vurdert av eiere som ikke hadde et forhold til lokalsamfunnet der bedriftene er plantet. Eksemplene er mange på at disse selskapene gir mye tilbake til sine lokalmiljø på mange måter.

For et fiskeridistrikt med tusenårig tradisjon er det spesielt at ei ny næring har vokst seg så stor på så kort tid. Det har skjedd samtidig som antall fiskere og båter har stupt på grunn av store omlegginger i fiskerinæringa. Oppdrettsbedrifter som Holmøy Havbruk og Øyfisk har vokst fram nettopp som sideprosjekter til bedrifter i fiskeriene og fått sin egen solide tyngde.

Næringa har ikke vokst uten konsekvenser og kontroverser. De lokale bedriftene har hatt sine runder med fiskesykdom, lakselus og rømming, opphetede diskusjoner om hvem som skal ha tilgang til arealene i fjorder og sund, og om bruk av kjemikalier og utslipp av ekskrementer til sjøbunnen. Men de har eiere som har måttet møte kritikere ansikt til ansikt på dagligvarebutikken, på korkonserten og foreldremøter gjennom mange år. Det er grunn til å tro at det bidrar til en ekstra ansvarsfølelse.

Den store betydningen havbruket har fått i Vesterålen ville ikke vært virkelighet uten de lokale eierne. For myndigheter som ønsker gründerånd og nyetableringer må det være viktig lærdom å hente i disse eksemplene. Den siste tida har det vært søkelys på hvor lite som investeres i nye norske bedrifter sammenlignet med blant annet i Sverige. Oppdrettsnæringa er blitt en kapitaltung bransje der det har vært tilgjengelig lokalt opptjente midler som er investert tilbake blant annet i nybygde hoteller og fritidstilbud. De bærer ikke preg av smarte pengeplasseringer, men heller bygging av sterke lokalsamfunn rundt bedriftene. Slike tilbud kommer mange til gode.

Det er gode grunner til å se til oppdrettsfamilienes Vesterålen både i utviklinga av framtidas næringspolitikk og skattepolitikk.