Herold

Fredrikstad kommune gikk med et overskudd på 229 millioner i 2025.

En god nyhet. Eller?

Styringspartiene, med Høyre i spissen, er veldig fornøyde.

Mindre byråkrati gir bedre økonomi i kommunen

Det samme er kommunedirektøren, som sier: «Dette viser at tiltakene vi satte i verk har virket. Jeg vil rette en stor takk til alle ledere og ansatte som har bidratt til denne snuoperasjonen» (FB 13.2.26).

Hun burde kanskje også rettet takken til de mange som mottar tjenestene og til pårørende med store omsorgsoppgaver. Og blitt utfordret til å fortelle hvilke tiltak som er iverksatt, og som har virket. Og hvordan?

Overskuddet hadde vært positivt og noe å glede seg over for alle hvis det ikke hadde kommet som et resultat av kutt og raske, men kanskje ikke så overveide omlegginger - og reduksjoner i tjenester.

Og dette skjer med de 229 millionene: Absolutt ingenting

Ja, det er det viktig å bygge økonomisk buffer for framtiden, også for kommunen, men det er ikke tiden for det når sårt tiltrengte tjenester må svekkes for å få det til.

Kommunen er ikke en privat bedrift. Den kan ikke styres som det. Nei, kommunens oppgave er å gi trygge og gode tjenester til innbyggerne. Det er det som er verdiskapningen her.

Enkeltpersoner og familier har fått føle posisjonens ønske om et økonomisk overskudd på kroppen. Den siste tiden har for eksempel flere stått fram og fortalt om raske og for dem vanskelige endringer i avlastningstilbudet til sine barn, senest i FB den 11.4.2026.

Avlastning er en kommunal tjeneste som kan innvilges til pårørendesom har særlig tyngende omsorgsarbeid. Det kan gjelde omsorg for barn med spesielle behov eller voksne med store pleie - og omsorgsbehov.

Tilbudet om avlastning er ment å redusere disse pårørendes belastning og sikre at de får nødvendig støtte og mulighet til å ta vare på sin egen helse, og at også de får litt mulighet til egen fritid, sosial omgang og ferie.

30 år uten en eneste fridag. Ektemannen måles i minutter

Generelt sett sparer de det offentlige for store utgifter gjennom de store omsorgsoppgavene de utfører året igjennom. Det kan de ikke gjøre hvis de selv blir syke eller utslitte, ikke får noe avlastning innimellom.

Foreldrene som har stått fram forteller blant annet om lavere bemanning, flere ufaglærte i «løse» vakter, innskrenking i barnas muligheter til aktiviteter, at de selv må stille opp når de egentlig har avlastning, avlastning som innvilges, men ikke iverksettes, brev om endringer i tilbudet osv. De sier at avlastningen rett og slett har blitt en belastning.

Når avlastning blir en belastning: – Jeg håper han dør før meg

Deres opplevelser er selvsagt subjektive, sett fra deres ståsted, men realitetene de beskriver bør tas på alvor. Kommunen på sin side hevder at tjenestene er både forsvarlige og lovlige. Økonomi og innsparingskrav er allikevel brukt som begrunnelse i noen av svarene til foreldrene.

Leser vi litt mellom linjene i alle svarene er det også der vanskelig å finne andre reelle begrunnelser. Vi trenger å få vite mer om det, og om hvordan kuttene kan henge sammen med kravet om forsvarlig hjelp. Spesielt når det samtidig rapporteres om sprengt kapasitet i tilbudet.

Det får vi kanskje mer svar på i kontrollutvalgets møte den 6. mai. Da møter kommunedirektøren der igjen, etter at utvalgsleder, Victor Kristiansen (AP) har bedt en ny orientering om avlastningstilbudet.

Ap-Ottesen om avlastningssaken: – Det hører ingen steds hjemme

Ett er sikkert: Pårørende og brukere har fått tøffere dager. Jeg tenker også på hvordan alle de ansatte ute i tjenestene har det. Det koster å løpe fortere og fortere, få færre kollegaer og kanskje gå på akkord på sin egen faglighet. Det er også de som daglig må forholde seg til alle brukere og pårørende.

Jeg tror at vi vil se flere slike saker i tiden som kommer.

Alt som skjedde av endringer og nedskjæringer i 2025 for å sikre posisjonens overskudd i kommunebudsjettet, får nå i år full effekt for brukere og pårørende. Og ansatte!

Er det å lykkes?