Herold

Marmorneset (BA): Her følger en rykende fersk rapport fra gårsdagen!

Da var det jo, dessverre, første mai, en dato som burde være et kjært signal om at sommeren snart er på vei, men som i stedet er blitt en kampdag for sosialister og kommunister tilhørende allmuen.

Ikke desto mindre inviterte lille trinne Fru Victoria Martens Smith-Sivertsen medlemmene i FFFF® til boblebrunch i hennes deilige hjem på solsiden av Statsminister Michelsens vei.

Samtlige Fruer innfant seg, nogen lunde, til avtalt tid, og eftersom været tillot det, sprettet vi de første champagneflaskene ute på terrassen, mens vi underholdt hverandre med sladder og sludder om ditt og datt.

Alle unntatt Fru Agathe Eide Friele-Døsvig, som ikke var i humør til å fjase. Hun innledet i stedet til en dypsindig debatt vedrørende første mai der alle har fri fra arbeidet og man enten flyr rundt i demonstrasjonstog eller stuller i haven, slik tilfellet er i Fana og deler av Ytrebygden.

«Det er aldeles opprørende at dette er en offentlig fridag, mens åttende mai, da Kongeriket atter ble fritt i 1945, er en helt alminnelig arbeidsdag. Hva byr Dere!?»

«Enig med deg, det er helt grusomt!» repliserte Fru Liss Kavlie (med ‘e’) Wendelboe-Bruun. Hun forfektet dog en viss forståelse for at arbeiderklassen hadde grunn til å demonstrere i tidligere tider.

«For eksempel i de hårde trettiårene, den gang man, med full rett, kunne synge ‘oss som sulten knuget har’. Nufortiden, derimot, er Norge et overflodssamfunn der det sys puter under armene på kreti og pleti!»

«Nettopp! Det eksisterer ikke lenger ekte fattigdom,» tilføyet Fru Nina Louise Meyer-Beyer Grieg som hadde, via internettet, kikket på nogle av parolene under årets markering. Hun nevnte i fleng:

«Boikott Israel!»,«Bruk stemmeretten!», «Forsvar klima og natur!», «Rydd opp på jernbanen!», «Gjenreis sosial boligbygging!», et cetera, et cetera.

«I tillegg kommer denne evinnelige kvinnekampen og støtte til individer av alle mulige slags kjønn. Alt annet enn det første mai opprinnelig skulle være, nemlig plebeiernes kamp for bedre lønn og arbeidsforhold.»

Undertegnede la til det alle formodentlig tenkte: At det neppe ville forekomme paroler mot offentlig sløsing og korrupsjon i demonstrasjonstoget. Ei heller ville vankelmodige Støre få sitt pass påskrevet av de røde horder som i samme stund var samlet på Torvallmenningen.

«Jeg er glad vi holder oss her i vår egen, idylliske bydel akkurat i dag. Nede i Sentrum er det nok unntakstilstand er og farlig for bedrestilte å vise ansikt,» sukket Victoria før hun pøste på med mer bobler, noget som selvsagt falt i smak.

Sitat

Men nok om det, for i neste nu fikk Agathe en brilliant idé: «Enn om vi laget et lite, men eksklusivt opptog her i våre egne egner og i trygge omgivelser?»

Forslaget ble mottatt med ellevill jubel, og Victoria fant prompte frem diverse remedier, papp, papir og den slags, hvorpå vi startet en slags dugnad for å lage festlige plakater og bannere, inklusiv hovedparolen som naturligvis ble «Aldri mer første mai!»

Så bar det av gårde ut i det vakre solskinnet, gjennom veier og alléer i det celebre nabolaget, der det var et yrende liv idet ivrige menn utførte nødtørftig arbeid på sine respektive eiendommer.

Gressplener ble klippet, tujahekker ble stusset, et vell av blomster ble beplantet og flaggstenger ble malet kritthvite, slik det seg hør og bør nu når syttende mai snart står for døren.

Idet vår prosesjon passerte, tok de borgerlige sliterne seg en velfortjent pust i bakken. De ropte «Høire, Høire, hei sann, hurra!» og applauderte ivrig, mens vi vinket belevent tilbake. Herlig crazy!

Da vi omsider returnerte til Victorias’ residens, var solen i ferd med å gå ned. Vi sank sammen i lenestoler, sofaer og chaiselonguer, fullstendig utmattet efter den lange marsjen på klakkende hæler.

Likevel var alle enige om at det hadde vært et særdeles vellykket arrangement. Noget vi bør gjenta neste år og årene derefter. «Da får vi helt sikkert følge av velhavende beboere i tusentall!» kvitret Liss begeistret, mens vertinnen serverte cognacer til alle og enhver.

Da gjensto kun ett punkt på programmet: Vi hevet våre glass i kollektiv begeistring og slynget muffer og diademer i vilden sky, slik bare vi, Fruene, kan slynge!

PS:Send gjerne hyggelig respons via vår internettanordning: finerefruer@gmail.com – besvarelser kan påregnes!

PS II:Vi registrerer med chock og vantro at det skal anlegges et nytt krematorium (Sic!) i Blomsterdalen, av alle steder. Dette vil medføre at sakesløse villaeiere vil bli plaget med gruoppvekkende røk og stank både tidlig og sent.

Vi krever følgelig at byrådsformann Christine Benedichte Meyer griper inn, i all sin velde, og sørger for at forbrenningsanlegget flyttes til en annen bydel, for eksempel Åsane der man finner endeløse utmarker langt fra sivilisasjonen. Bare så det er nevnt.