Herold

Arbeidsgiverne har over flere år arbeidet for å svekke sykelønnen. Streiken er et direkte resultat av usikkerheten de selv har bidratt til å skape.

Arbeidere i hotellog restaurant streiker for forskuttering av sykelønn, en ordning 75 prosent av arbeidstakere i Norge har i sine avtaler.

Avstanden mellom de som har forskuttering og de som ikke har det er ikke ny, likevel er dette første gangen den bredere offentligheten hører om dette kravet.

Spørsmålet er hvorfor denne kampen kommer nå. Svaret er at det de siste årene har blitt skapt ny usikkerhet om sykelønnen, blant annet gjennom en kraftig økning i bestridelser av sykemeldinger.

Smartembed for https://www.ba.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=532259

NHO og store deler av høyresiden har selvsagt vært motstander av sykelønnen lenge, og drev kampanjer mot den både i 2009, 2010, 2018 og sommeren 2024. I fjor vinter førte det til et totalt sammenbrudd i samarbeidet mellom LO og NHO.

Kuttforslagene begrunnes enten med at sykefraværet har vokst kraftig, eller at det er høyere enn i andre land. Begge deler er feil, som De Facto viste i rapporten Sykelønnen og utenforskapet i fjor vår.

Det norske sykefraværet er rimelig stabilt over tid, og om en tar hensyn til den høye sysselsettingen i Norge, er ikke sykefraværet spesielt høyt sammenlignet med andre land.

I stedet handler arbeidsgivernes gjentakende krav om kutt i sykelønnen om at de betaler de første 16 dagene, og mer overordnet ønsker kraftig reduksjon i formueskatt og selskapsbeskatning som da må innebære kutt i statlige utgifter som sykelønnen.

Det som imidlertid er nytt, er arbeidsgivers bestridelse av sykemeldinger, også når det foreligger en legeerklæring.

Ved bestridelse av sykemeldinger blir ikke sykepenger betalt ut før det foreligger et endelig vedtak. NHO har etablert en egen infoside om bestridelse hvor de understreker at «å klage er lite ressurskrevende», at «det er gratis å anke» og at «arbeidsgiver trenger da ikke å betale de omstridte sykepengene, men kan avvente til de eventuelt ikke får medhold».

Det har altså ingen økonomisk kostnad for arbeidsgiver å klage for å holde tilbake sykepenger, og vi ser at det har vært en kraftig økning i bestridelser fra om lag 1000 i 2021, til 1315 i 2022 og 1631 i 2023, altså en 60 prosent økning på bare to år.

Mye tyder på at økningen har inngått i en mer systematisk arbeidsgiveroffensiv mot sykelønnsordningen.

Hotellkjeden Strawberry, som er en av partene i den pågående streiken, er blant verstingene på bestridelse: «Når det skjer på flere hoteller over hele landet, er det tydelig for oss at dette er en beskjed som har kommet fra hovedkontoret», sa konserntillitsvalgt Sisilie Benjaminsen om praksisen der.

Ikke rart streikeviljen er høy!

Bestridelser av sykelønn skaper nettopp den økonomiske usikkerheten som sykelønnsordningen er ment å hindre. Men i tillegg fører det til en kraftig økt belastning på et Nav-system som overhodet ikke er rigget for å behandle alle klagene. Nav sier selv at saksbehandlingstiden i slike saker er normalt et helt år.

I tillegg gjør økningen i bestridelser at ressurser må tas fra andre steder – og at også de vanlige sakene med feil, rot eller somling tar lengre tid. Slik øker saksbehandlingstiden – og behovet for forskuttering.

Sånn sett er det ironisk at NHO nå likevel roper på at Nav og staten må ordne opp.

For arbeidsgiverne har med sin kampanje mot sykelønnen selv skapt usikkerhet og økt belastningen på Nav, slik at flere står uten sykelønn også når de har lovbestemt rett på dette. Men nå er det arbeiderne som har bestemt seg for å gå på offensiven – med krav som vil velte denne usikkerheten over på arbeidsgiverne selv.

Slik møter NHO i årets oppgjør bare seg selv i døren.

Streikekrav skaper frustrasjon: – Vi skulle stått sammen, ikke mot hverandre

Snart trappes streiken enda mer opp: Disse tas ut

Dette er definisjonen på systemsvikt, Ap