Herold

I fjor sommer varslet Parkenfestivalen at årets utgave blir den siste.

Etter 20 år er det slutt for en av Norges største festivalsuksesser, som har solgt ut år etter år siden oppstarten i 2006.

I fjor avsluttet superstjernen Nelly Furtado foran et stappfullt Amfi. Store artister som Chris Cornell, Nick Cave, 50 Cent, a-ha, Karpe, Sean Paul, Robyn, Röyksopp, Kygo, Kaizers Orchestra og Roxette har tidligere gjestet den populære festivalen. Lista over store navn er imponerende lang når man først begynner å oppsummere.

Mange unge og fremadstormende artister og band har også fått sjansen på Skogenscena. De siste årene har også Svømmehallen blitt et strålende konsertlokale med mange magiske opplevelser.

Til sommeren er det altså slutt. Etter 20 år med Parken-formatet har kostnadene økt på artister, produksjoner og leverandører. I tillegg ser arrangørene et naturlig metningspunkt hos publikum.

Men den driftige gjengen bak festivalen gir seg ikke. Allerede da de lanserte den siste dansen, varslet de et nytt konsept, men de har ikke villet si så mye om det ennå.

Mandag kveld inviterte Parken til samtalen «Hva nå, Bodø?» på Beddingen kulturhus. Der ledet Egon Holstad, redaktør og kommentator i avisa iTromsø, publikum gjennom en samtale med festivalsjef Gøran Aamodt. Holstad, som er fra Fauske, har også drevet som konsertarrangør i en årrekke.

Premisset for samtalen var greit: Hvor går veien videre, og hvordan ser framtiden for kulturbyen Bodø ut?

Gøran Aamodt la ikke skjul på at han er bekymret. Han frykter at Bodø er på vei tilbake til 2005, og beskrev situasjonen i kulturlivet den gang som «ingenting å snakke om».

Bekymringen for hva som skjer når Parken forsvinner, står ikke alene. Den henger sammen med et større bilde, for det er mange i kulturlivet som sliter.

Parken-sjefen er svært bekymret: – Føler at vi er på tur tilbake til 2005

Opptur la inn årene i fjor. Litteraturfestivalen Det Vilde Ord fikk ikke økonomisk støtte og måtte avlyse. Musikkfestuka har vært åpne om at det er tøft økonomisk. Og Stormen konserthus har sine utfordringer, særlig økonomiske.

Hver for seg kan det forklares. Samlet er det vanskeligere å overse. Det er ikke bare arrangementer som forsvinner. Det er møteplasser som har gitt byen rytme gjennom året.

Parken har vært en av de viktigste av dem, der over 10.000 mennesker har samlet seg for en avslutning på sommeren.

I samtalen mellom Aamodt og Holstad ble det trukket en parallell tilbake til tiden før Parken. Aamodt beskrev en periode der kulturlivet i Bodø var mer spredt, mer utydelig, og i større grad avhengig av enkeltinitiativ.

Dette er en utvikling det er grunn til å ta på alvor. De siste 15–20 årene har det vokst fram et kulturliv i Bodø som har vært både synlig og selvsikkert. Aamodt pekte blant annet på Dama di, som åpnet i 2011.

Parken har vært en del av dette kulturlivet, og også et symbol på det. Har vi tatt for gitt at dette skulle fortsette av seg selv?

Parkenfestivalen forsvinner ikke i et vakuum. Den forsvinner samtidig som flere av de andre møteplassene i byen svekkes eller blir borte. Det er det som gjør dette alvorlig.

Spørsmålet er ikke bare hva som kommer etter Parken, men hva som skjer med byen hvis ingenting virkelig tar plassen festivalen har hatt.

Det er et veiskille for kulturbyen Bodø. Kanskje kommer det noe nytt som treffer bedre. Kanskje vil det nye konseptet til Parken fylle deler av tomrommet.

Men det skjer ikke av seg selv.

Det er lett å se hva som forsvinner, men vanskeligere å få øye på hva som faktisk skal ta plassen.