Herold

Med bare to solgte billetter og 15 interessert på Facebook var det forbausende å se så mange her på bedehuset midt på dagen, sa en fornøyd Leif Kvinlog i Kvinlog Kulturutvikling da han ønsket rundt 50 oppmøtte velkommen til Flekkefjord bedehus onsdag. Tema var foredrag om Ørkenen SUR.

Leif Kvinlog som vokste opp i krysset under Kleiva på fv. 42 på Kvinlog, har som pensjonist fortsatt med kultur i sin virksomhet, Kvinlog Kulturformidling, slik han gjorde i sitt yrkesaktive liv. Nå mer på hobbybasis. Han har vært flere steder på Sørlandet med konserter og foredrag og formidlet kultur. Sammen med forfatter av boka Ørkenen Sur, Thor Gotaas har de hatt åtte foredragssamlinger. De siste i Flekkefjord, på Lista og i Kvinesdal. Naturlig nok ble det ekstra fullt med folk på Nordberg fort, der ble foredraget holdt om kvelden.

– De fleste har litt kjennskap til Ørkenen Sur, uteliggerkolonien i Brooklyn. Boka med samme navn er skrevet av Roger Kvarsvik og Thor Gotaas. Sistnevnte som hadde et timelange foredrag, kunne alt uten manus og klarte å få publikum med selv om det gikk i forrykende fart. Der ble nesten et show.

Ørkenen Sur, var et tilholdssted og bosted for arbeidsløse og bostedsløse nordmenn, for det meste sjømenn uten hyre i USA på 1920-tallet. Ørkenen Sur lå på en søppelfylling på en jernbanetomt i havneområdet Red Hook i Brooklyn. På det meste kunne opp mot 500 bostedsløse holde til på søppelfyllingen i krypinn og skur som var satt sammen av det som fantes av materialer på stedet, tjærepapp, utbankede oljefat, o.l.

For mange gikk livet omstyr ifølge boka, på grunn av alkohol. Ørkenen står i grell kontrast til de mange som lyktes i Brooklyn og tjente seg rike.

Karl Holm (1877–1960) fra Gjesdal gjorde en innsats for utstøtte, fattige og alkoholiserte. Han drev gård på Lista før han startet et forbilledlig arbeid i ørkenen Sur. I perioden 1926 til 1934 besøkte han kolonien 307 ganger for å gi dem mat og støtte. Han satte også i gang innsamlingsaksjoner til støtte for innbyggerne her. Det var Holm som satte navnet «Ørkenen Sur» på kolonien med henvisning til israelittenes triste ørkenvandring. For mange ble ikke Amerika det landet som «fløt av melk og honning». Holm fikk Kongens heder for sin innsats.

Slummen revet i 1934

Den økonomiske depresjonen fra høsten 1926, børskrakket, rammet flere tusen norske sjømenn i USA. Utveien ble for noen å slå seg ned på søppelfyllingen i Brooklyn og bygge sine egne hus av ting de fant. Snart utgjorde «Ørkenen Sur» en hel koloni, et lite samfunn med egen borgermester, frisør, håndverkere, en pastor og et forsamlingshus. Boken får fram en ukjent side ved norsk emigrant- og sjømannshistorie.

I 1934 ble det slutt på Ørkenen Sur. Da ble slumbebyggelsen revet, og myndighetene gjorde om plassen til park- og idrettsanlegg. Alle beboerne som bodde der, måtte registrere seg og fikk et tilskudd på 21 dollar i måneden slik at de kunne skaffe seg et mer anstendig sted å bo. Ørkenen Sur var et fattigslig, enkelt tilholdssted i ca. 20 år.

Boka som folkeminnegransker Gotaas og forsker Kvarsvik skrev, er blitt en verdifull historiebok, som dokumenterer en glemt tid da tusenvis av nordmenn levde i den ytterste nød i New York.

Lokale navn

Kommunene Flekkefjord, Kvinesdal og Farsund/Lista hadde de fleste «innbyggerne» i ørkenen. Ofte kom de fra familier som ikke ville høre om livet i deres. Slekt og venner prøvde å få beboerne med seg til Norge, men lyktes ikke alltid. Noen fant ikke sine slektninger en gang. Ørkenens historie er også en historie om mennesker som aldri ble funnet.

En sentral skikkelse i fortellingen er Karl Holm. Han drev gård på Lista i mange år før han emigrerte, og ble siden kjent som den store velgjøreren for menneskene i Ørkenen. Holm drev et omfattende hjelpearbeid som sjømannsprest og besøkte området flere ganger i uken over flere år for å bistå sine landsmenn i nød.

Enda mer lokal er Hans Hansen født 1857 på Flikka. Han er ofte omtalt som en av de mest sentrale skikkelsene i «Ørkenen Sur». Han var den eldste innbyggeren i den beryktede norske uteliggerkolonien i Brooklyn, New York, og er kjent for å være den eneste som døde av alderdom der. Han var en sentral skikkelse i dette miljøet, preget av ekstrem fattigdom. Han overlevde forholdene og døde av alderdom, i motsetning til mange andre som bukket under tidligere.

Noen kalte innbyggerne for boms, mens andre fremhevet at mange kan gå på bommen uten å være boms! I boka står også om en mann som satte sine klær i pant. Han fikk spørsmål om å komme seg ut av leiren. Til det svarte han: Jeg kan klare meg i Ørkenen Sur et år til!

Flekkefjæring redaktør

Selv om rammene var preget av nød og depresjonsår, bygde de seks–sju hundre nordmennene opp et strukturert samfunn på fyllinga. De hadde sin egen valgte borgermester, navngitte gater og faste allmannamøter. Forholdene i kolonien ble jevnlig beskrevet i den norskspråklige ukeavisen «Nordisk Tidende» i New York, der flekkefjæringen Carl Søyland (1894 – 1978) var redaktør.

Carl Søyland fulgte i 40 år utflyttede nordmenn gjennom sitt virke som journalist og redaktør i den norske Brooklyn-avisen «Nordisk Tidende». Han var født 19. mai 1894 i Bergen og døde 18. desember 1978 i Brooklyn. Han emigrerte til USA 25 år gammel i 1919, Søyland fikk utmerkelser i 1946 for sine ukentlige radiosendinger fra New York til Norge under andre verdenskrigen. I 1950 fikk han Den Kongelige Norske St. Olavs Orden fra kong Haakon VII for å ha fremmet kultur i Norge gjennom skrivingen sin, og i 1959 fikk han av kong Olav V Norges høyeste æresbevisning ved å bli utnevnt til Kommandør av St Olavs Orden.

Kraftig kost

Thor Gotaas sparte ikke på kruttet da han fortalte og viste bilder fra Brooklyn. Hard kost å fordøye for mange, men slik var realitetene. Flere familier sliter med det de har hørt litt om, men historien mange hadde med seg, var slikt som det ikke ble snakket om.

Noen kjenner til familiemedlemmer som var «over there» i flere tiår. Noen kom hjem, andre ikke, og noen kom hjem, men fortalte lite om tiden i Brooklyn. I dag er det for sent å få fatt i all historie. Boka «Ørkenen Sur» om den norske uteliggerkolonien i Brooklyn, forteller mye historie som ellers ville blitt glemt. Gotaas første bok har fått en god mottakelse.

Han har skrevet flere bøker og fenger publikum med sin direkte talemåte. Han får frem at mange som dro over havet for å finne lykke og velstand. Klarte det, andre ikke. Bøkene har detaljer som gir ekstra interesse og innlevelse. Men ikke alle fant det lovende landet, de oppdaget i stedet fattigdommens Amerika. Særlig i 1929 da det økonomiske krakket rammet flere tusen sjømenn og andre arbeidssøkende. Elendigheten de levde under, er lite kjent historie om norsk utvandring. Rystende episoder, men også forteller boken om pågangsmot og samhold, et godt samhold med mange fargesterke personligheter, poengterer Gotaas som er glad for at Kvinlog Kulturformidling tok en foredragsrunde i sørvestre deler av landet.

Arrangør Leif Kvinlog i Kvinlog Kulturformidling er 72 år og bor i Kristiansand, men oppvokst på Kvinlog. Thor Gotaas er født i 1965 i Elverum, men flyttet 6 år gammel til Brumunddal.