Herold

Alkohol er kjent som en helseversting. Men hva påvirker et langt liv mest: Å droppe trening eller å ta det glasset med vin?

Oppsummering 'Kort forklart:'

(Romerikes blad): Forskere fra NTNU mener å ha funnet at å ha svært lav kondisjon er en sterkere risikofaktor for tidlig død, enn å drikke moderate mengder alkohol.

Studien de har gjennomført, viser nemlig at folk i god form lever lenger, selv om de drikker litt alkohol.

Overlege ved Ahus understreker likevel viktigheten av å ikke tro at studien viser at alkohol er «greit».

Dette er studien:

Normal fysisk form er viktigst

En av forskerne bak studien er Ulrik Wisløff.

Han sier til VG at det ikke finnes noen helsemessig grunn til å begynne å drikke alkohol.

– Samtidig viser befolkningsstudier, inkludert denne studien, at for personer som allerede drikker små til moderate mengder alkohol og holder seg i normal eller god fysisk form, er den målbare dødelighetsrisikoen lav, sier han til VG.

– I denne sammenhengen er lav kondisjon en langt sterkere risikofaktor for tidlig død enn et moderat alkoholinntak, legger han til.

Baserer man seg på deres data, ser det ut til at det er tryggere å være i god form og drikke litt, enn å være i dårlig form og avholdende.

På spørsmål om hans råd til folk flest, svarer Wisløff:

– Ikke begynn å drikke for helsens skyld. Men hvis du drikker litt, er det viktigere for helsen å være i normal fysisk form enn å være totalavholdende.

Har holdt til her i mange år: – Livsstil for familien

Inaktivitetens pris

Henrik Schirmer, professor og overlege ved hjertemedisinsk avdeling på Ahus, er krystallklar på at inaktivitet er svært skadelig for helsen.

Schirmer

Han støtter studiens budskap om at selv små mengder fysisk aktivitet har stor betydning.

– Inaktivitet er ikke sunt. Og det er veldig lite aktivitet som skal til for at man bedrer sin prognose, understreker han.

Studien fra NTNU konkluderer med at man ikke trenger å være topptrent, men i «brukbar» form.

Dette vil si over de 20 prosent minst spreke i sin aldersgruppe.

– Å være i bevegelse er en veldig stor forskjell fra de som er inaktive. Og i forhold til et moderat alkoholkonsum, går det bedre med de som er aktive, enn å kutte ut alkohol, sier Schirmer

Likevel advarer han mot å bruke studien til å trekke feil konklusjoner.

I 19 år har Roar bedt om en løsning: – Nå har jeg rett og slett gitt opp

– Ikke sunt for noe som helst

– Tidligere har mange gitt råd om at det er sunt å drikke litt, fordi det beskyttet mot hjerte- og karsykdom, men nyere forskning viser at alkohol ikke er sunt for noe som helst, fortsetter Schirmer.

Han er opptatt av at økt fysisk aktivitet aldri endrer alkoholens natur.

– Alkohol gir kreft, Alzheimer, hjerneslag, hjertesvikt og høyt blodtrykk, og risikoen øker veldig tidlig, allerede fra ett glass og oppover, slik at alkohol er ikke sunt.

Når Schirmer blir spurt om hva som ville gitt størst helsegevinst, å kutte alkohol eller øke kondisjonen, avfeier han problemstillingen.

– Det er som å ta hjertemedisin fordi da får du mindre hjerte- og karsykdom, så da er det greit å røyke. Altså det gir jo ikke mening, sier overlegen.

Han mener sammenligningen blir feil:

– Å sette dem opp mot hverandre, det blir å prøve å selge seg selv litt heftig. Man drikker fordi det er en del av en kultur og fordi man har lyst. Det er ingen helsegevinster.

Nesodden-kvinnen gruer seg: – Det var ganske jævlig i fjor

Kan ikke trenes vekk

Han understreker at selv om man lever lenger fordi man er fysisk aktiv, vil alkoholens skadevirkninger fortsatt utgjøre en reell trussel for helsen på sikt.

For overlegen på Ahus er konklusjonen derfor enkel, om enn krevende:

– Det er sunt å spise sunt, være i bevegelse, drikke minst mulig alkohol og å la være å bruke tobakk i enhver form.

Studiens svakhet:

Reels til sak