Herold

På Kampen ligger en liten gatestump nesten bortgjemt. Langt fra Oslos minste gate, heller ikke en spektakulær eller oppsiktsvekkende vei. Her går jeg hver dag uten å tenke meg så mye om, før i dag. Hvilken historie skjuler seg her?

Kampen var lenge en av Kristianias viltvoksende forsteder på nabokommunen Akers grunn. Her regjerte ingen murtvang, slik som i byen. Her kunne folk bygge enkelt i tre, og en arbeiderbydel tok form i siste halvdel av 1800-tallet. I 1801 bodde bare 25 mennesker på Kampen, i 1855 kun femti hoder mer. Men nå skjøt folketallet i været. Byggetid og industri trakk folk fra fjern og nær til hovedstaden, og de endte opp i forstedene der det var billigere å bygge og bo.

I 1862 ble Aurskoggata 1 bygget. Gata fikk da navnet Smalgangen eller Smalgaten, og avslører med det at det ikke var snakk om noen bred gate som gradvis tok form fra Normannsgata og ned Jordal. Den første kjente eieren av Aurskoggata 1 var Ole Christian Lucassen, men allerede i 1867 sto pike hos grosserer Niels Young, Elisabeth Augusta Kristoffersdatter, som eier av gården på hjørnet av Normannsgata og «Smal gade 1». Hun leide ut i 1870 til en arbeider, en tøffelmaker og en steinhugger. Da hun giftet seg med vognmann Erik Olsen, ble han stående som eier. Rundt 1900 startet enkemadam Olsen småhandel her, så ble det melkebutikk og barberer. Da hun døde i 1906 ble hun ført som fattig i kirkeboka.

Eiendomsspekulanter bygget store leiegårder i tre og i 1875 bodde nesten 3000 mennesker på Kampen. Særlig var området rundt Aurskoggata fortettet.

I 1878 ble Kampen en del av hovedstaden, og gatestumpen Smalgangen måtte vike for sin navnebror Smalgangen på Grønland. Det var ikke plass til to gater med samme navn i samme by, og gata på Kampen fikk sammen med mange andre gater nytt navn etter den store brannen på Kampen i april 1879. Urskoggaten, som den da het, strakk seg fra nummer 1 på hjørnet av Normannsgata og snirklet seg ned mot Jordal og nordover mot Hedmarksgata.

Aurskoggata 15 var en stor leiegård i tre, som ble revet allerede i juni 1899. Kanskje var tanken en større utbygging, noe det store kristianiakrakket samme måneden satte en stopper for.

I februar 1901 åpnet Kristiania Indremisjon Kampens Arbeidshjem for kvinner i Aurskoggata 10. Huset hadde Indremisjonen fått gratis av kommunen. Målet var å skaffe fattige kvinner lønnet arbeid. 24 kvinner satt på hjemmet og arbeidet, 31 fikk med seg søm og 15 fikk strikkearbeid med seg hjem. Kvinnene var gamle koner, kvinner med barn og en foreldreløs skolejente. I lokalene ble det innredet en liten butikk. Her ble det solgte det kvinnene laget av undertøy, forklær, busseruller og strikkevarer. I tillegg ble varene solgt på Oslo (Gamlebyen) og Kampens menighetshus, og en selgekone gikk rundt og solgte på dørene til folk i området. Medlem av bestyrelsen, dampskipsekspeditør Whittington uttalte da et ønske om at bestyrinne Maren Næss «maatte drive Hjemmet frem i Kjærlighed til Opgaven og til de Fattige». I samme huset var også kommunalt billigutsalg av mat, og det var også her menighetsdiakonissen bodde. Arbeidshjemmet ble lagt ned allerede i 1905, men bestyrinne Maren Næss bodde her fortsatt ved den kommunale folketellingen i desember 1905. Dette året bodde 125 mennesker i gata.

I 1915 ble Aurskoggata ommatrikulert. Bare nummer 1-5 forble Aurskoggata, mens husnumrene opp til 19 enten ble gjort om til Elverumsgata eller Hedmarksgata.

Allerede i 1948 besluttet Bystyret å kjøpe Elverumsgata 9, tidligere Aurskoggata 9, sammen med flere adresser i Hølandsgata. De vendte mot Jordal idrettspark som i 1936 åpnet i området etter Jordal teglverk, lagt ned i 1914. Husene som vendte mot idrettsparken ble revet i forbindelse med utbyggingen av idrettsanlegget på Jordal før OL i 1952.

Aurskoggata er i dag del av bevaringsplanen for kulturmiljøet på Kampen.

Kilder:

Digitalarkivet

Oslo byarkiv, Kommunale folketellinger 1899-1954, Aurskogggata

Foreningen for indre Missjon i Kristiania: Beretning om dens Virksomhed i 1901, 1902 og 1903, Kristiania

Friheten 23.01.1958

Kristiania Indremission 1855-1904: et festskrift til femtiaarsjubilæet

Lokalhistoriewiki.no/Kampen

Morgenbladet 24.2.1901 Morgennummer

Alf Næsheim, Kristiania i Oslo: hovedstadsvandringer med skissebok. 8, Oslo: Schibsted, 1994

Ommatrikulering av en del grunde i Kristiania by, Kristiania, 1915

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!