Herold

Det starter alltid med en uskyldig e-post.

Arnstein bio

Du aner fred og ingen fare. I neste sekund sender FAU eller fotballklubben ut en befaling. Som om velforeningens dronning ikke allerede har krevd sitt.

Alle trenger en hånd eller en kake. Du oppfordres til å stille opp med godt humør og hammer.

Det er tid for dugnad.

«Ta med kaffekanne, så tar vi oss en koselig pust i bakken underveis!!!»

«Hvis alle stiller, tar det ikke lang tid. Vi holder på til vi er ferdige!»

Samvittighet

Våren kvitrer det glade budskap. Mai er røde og inneklemte fridager – og dugnadens høytid. Den setter oss på prøve, når du tror du kan puste lettet ut. Dugnad forteller hva du er bygd av.

Så kommer den snikende: Den dårlige samvittigheten, etterfulgt av kreativ jakt på unnskyldninger.

I verdens rikeste land sliter folk med tidsklemmer. Dugnaden er blitt den sosiale stresstesten som måler vår evne til å balansere tid, egoisme og bidragsvilje.

I enkelte nabolag ser folk hverandre bare gjennom ryggekameraet på biler som er dyrere enn banken liker. Det er lettere å bla opp 500 kroner til å få noen til å plukke søppel i fellesarealet. Eller la det ligge.

Noen har skjønt at det er folkene som bidrar og gir, som får noe tilbake.

De som lettvint lurer seg unna fellesskapets nytte, gjør en bommert. I neste runde får alle, inkludert de selvopptatte, mindre tilbake. Dette er et paradoks, for sniker ønsker seg alltid det som er best.

Målscoring

Derfor skal du ikke heise på skuldrene av personer som baker kaker, lager kaffe på kanner og stiller opp.

Du skal se opp til dem, for disse har skjønt noe vesentlig. Du skal ta deg i nakken og bli en slik person.

Å profesjonalisere selvopptatthet og latskap er ikke veien å gå.

En fotballcup handler ikke om å score mål, men å ha det kjekt sammen med andre.

De voksnes innsats i pølseboden og ryddingen viser at her løfter vi i flokk. Gjør vi ikke det, blir det til slutt verken pølser i brød, kakestykker eller mål å score i.

Vi er så forskjellige, opptatt med vårt. Dugnad er blant de få skansene vi fortsatt kan samles på likefot.

Dessuten er dugnad en interessant studie av folk. Jeg har lagt merke til ulike karakterer:

Den selvutnevnte prosjektlederen kommer med egen drill og en plan som ville imponert Statens vegvesen. Han har oversett at flertallet ikke har stilt opp i det hele tatt, og at enkelte bare er her for vaflene.

Kona hans tar på seg rollen som uoffisiell arbeidsleder og bruker all energi på å peke på hvordan kakene skal plasseres på kafébordet i gymsalen 17. mai. Hun har oversett at voksne folk kan tenke selv, men blir selv ekstremt sliten av planlegging og koordinering, og har ved dugnadens slutt ikke løftet en finger.

Helse-vraket

En og annen unnasluntrer har faktisk stilt opp. Men de melder seg gjerne til å frakte bort søppel eller hente et redskap hjemme et kvarter etter dugnadens start – og kommer aldri tilbake.

Tidsklemme-offeret kommer 40 minutter for sent, svett og andpusten. Hun jobber som besatt i ti minutter, men må plutselig dra på grunn av et nødvendig kveldsmøte eller noe ingen helt fikk med seg hva var.

Det selvutnevnte helsevraket har også stilt opp. I øyeblikket det skal løftes et bord eller klippes en hekk, legges det ut om en utrolig trøblete korsrygg som akkurat i dag er verre enn på lenge. Løsningen blir å lande i en medbrakt hagestol, og derfra kommer en strøm av gode råd og sladder. Ryggen blir mirakuløst bedre når det skal grilles pølser.

Ikke langt unna ser du mingle-mesteren. Hun med egen evne til å finne personene som faktisk jobber hardest, og stiller seg rett ved siden av for å brette ut om seg selv og hvor forferdelig datteren til hun sminkedukken der borte er. Før hun hopper videre til nestemann og deler detaljer fra siste ferie eller nabofruens nye type, etterfulgt av skadefro latter. Ikke brukende til noe som helst.

Offshore

Den nostalgiske bestefaren som har stilt opp fordi de foresatte dessverre måtte til IKEA i dag, bruker 80 prosent av tiden på å fortelle om hvor effektive dugnadene var før. Han spar fra minneboken, men etterlater seg få spor.

Hun med et intimt forhold til egen mobil og sønnens lærer, en romanse ingen kjenner til, står strategisk plassert i et hjørne. Der sjekker hun viktige mailer og har meldt seg til å purre på folk som ikke har stilt opp. Hun smiler til alle som bærer tunge ting forbi, ekstra mye til læreren på ungdomstrinnet, og forlater stedet i en viktig telefon lenge før dugnaden er over.

Når du selv står der med blemmer i hendene, ser du også småbarnsmoren som til daglig er i full jobb, og som i kveld gjør mer enn to andre til sammen.

Du får også øye på den ressurssterke offshore-arbeideren, han som har blikk for folk som står litt utenfor. Han tar tak i faren til den nye gutten på laget, som knapt noen har hilst på, gir ham en kakespade og inkluderer ham i praten. Noen vet at dugnad ikke bare handler om vedlikehold og bakepulver.

Så har du den tause sliteren: Hun som sier lite, smiler mye og jobber fra start til mål. Spiser én vaffel, veksler et par ord og drar først når alt er ferdig. Dugnadens sanne helt.

Det rare

Unnasluntrerne har blandet kortene. De skjønner ikke hvordan samfunnet henger sammen.

Det er gjerne de samme folkene som lett roter seg vekk i motstand mot skatter, avgifter og bistandsmidler. De tror idrettsstevner arrangeres med et knips og at velferdssamfunnet finansierer seg selv.

De mener staten skal ordne opp hver gang noe skjer, enten det skyldes ens egne bratte motbakker eller når verden går av hengslene geopolitisk.

De tenker andre får ta støyten, naboen for eksempel, særlig økonomisk, selv om statistikken viser at vi har bedre råd enn før. Det rare er at de vil ha hjelp fra fellesskapet, som de vegrer seg for å bidra til.

Denne gjengen takler dårlig forventninger, men spiser gjerne kanel i svingene på skoleavslutningen.

Etter hvert får de fred. Ingen innkallinger til dugnader. Men de har mistet respekt, betydning og spiller etter hvert russisk rulett med eget selvbilde.

Slike personer gidder til slutt ingen ha noe med å gjøre. Derfor skal du stille opp når eposten kommer. Og bli glad for å være regnet med.

Smartembed for Smartembed for https://www.h-avis.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=496378