Herold

Det er ikke bare Brann og Bergen som har noe å lære av Siddisene.

Smartembed for https://www.ba.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=439596

Rogaland bygger det ingen andre på Vestlandet får til. De hadde allerede verdens lengste undersjøiske tunnel (Ryfast), og nå skal de slå sin egen rekord (Rogfast). De er også i ferd med å få en sammenhengende motorvei til Kristiansand.

Samtidig strever Vestland og spesielt Møre og Romsdal med å få gjennomslag for egne prosjekter. Så hvordan ble det slik? Jeg tror ikke dette handler om tilfeldigheter, men om hvordan politikerne deres opptrer.

Kartleggingen min av hvordan vestlandsfylkene opplevde den siste NTP-prosessen viser tydelige forskjeller mellom fylkene. Rogalendingene var klart mest fornøyd med egne innspill. 85 prosent av respondentene fra Rogaland var enige i innspillene fylket deres sendte inn. De samlet seg rundt innspillene og ble hørt. Det er vanskelig å ignorere sammenhengen mellom tverrpolitisk samhold og politisk gjennomslag.

*Rogfast stråler av samhold. *Politikerne visste at prosjektene deres ville bli dyre. De sto likevel samlet når staten skulle sile ut prosjekter til NTP. Det ga et klart signal, og tunnelen er nå under bygging, med planlagt åpning i 2033. Ja, vi snakker om tunnelen under Boknafjorden. Det er det eneste fjordkryssingsprosjektet på E39 som er igangsatt etter at regjeringen lovet ferjefri E39 i 2013, og skal bli verdens lengste undersjøiske tunnel.

Det samme mønsteret ser vi i veiutbyggingen sørover mot Agder. Med jærbuen Ketil Solvik-Olsen som samferdselsminister fikk Nye Veier AS ansvar for firefelts motorvei mellom Kristiansand og Stavanger. Også dette går fremover fordi flertallet av rogalendingene trakk i samme retning.

Kontrasten mot nabofylkene er tydelig. I både Vestland og Møre og Romsdal følte en større andel av politikerne seg oversett i NTP. Riktignok sa regjeringen sa ja til ny vei og bane mellom Arna og Stanghelle. Likevel var mange skuffet over at Nordhordlandstunnelen og spesielt Hordfast ble utsatt i tid.

Sammenheng

Når jeg i undersøkelsen min spør hvorfor de ikke fikk gjennomslagene de ønsket seg, danner det seg et tydelig mønster: prosjektene manglet bred politisk støtte.

Hordfast kunne vært Vestlands svar på Rogfast. Men prosjektet forsvant inn i en langvarig konflikt om blant annet kostnader, bompenger og hvor traseene skulle gå. Når et fylke ikke klarer å samle seg om et prosjekt, som skal koste titalls milliarder kroner, blir staten nølende. Hordfast endte i utviklingsporteføljen, altså bakerst i bygge-køen.

Møreaksen møtte samme skjebne. Planen om å knytte Molde og Ålesund sammen har vært utredet siden 2014, men uenighetene har vært så store at regjeringen ikke har gitt grønt lys. Også her klarte man ikke å samle seg før innspillet fra fylket ble sendt til behandling. Det gir et tydelig signal om at fylket ikke står samlet.

Rogaland får gjennomslag fordi politikerne klarer å samle seg om en strategi. Vestland og Møre og Romsdal gjør det motsatte. Når et fylke viser en felles vilje, blir prioriteringen lettere for et departement som alltid må velge bort noe.

*Hordfast og Møreaksen *er blitt omtalt som gigantomani. Jeg mener man også kan bruke det samme ordet om Rogalands strategi. De klarer å få bygget noen av landets største og dyreste prosjekter, nettopp fordi de legger konfliktene til side og stå samlet.

I tillegg skader det neppe at fylket har hatt to av de siste fem samferdselsministerne. Akkurat nå er statsråden fra Fredrikstad, men et steg bak ham går statssekretær Tom Kalsås (Ap) fra Ålgård. Er det da tilfeldig at det første store prosjektet på E39 som får byggestart under Støre-regjeringen går nettopp fra Figgjo til Ålgård?

Hva Vestland og Møre og Romsdal kunne oppnådd dersom de sto mer samlet får vi aldri svar på. Det vi imidlertid kan slå fast, er at kranglingen ikke har gitt dem en meter ekstra vei.

Bergen, vestlandets hovedstad?

Refser Bergen: – Byen er for navlebeskuende