Herold

Norsk stjerneprofessor ser skremmende likhetstegn med verden slik den så ut før utbruddet av første verdenskrig.

- Det jeg advarer mot først og fremst, er stormaktskrig. Det er den største bekymringen i dag.

Odd Arne Westad fra Ålesund er professor ved det amerikanske eliteuniversitetet Yale og ekspert på Kina og den kalde krigen. Han har tidligere vært professor både på Harvard og London School of Economics and Political Science.

Nordmannen har jobbet og forsket i blant annet Kina like etter studentopprøret i 1989 og i Russland etter Sovjetunionens kollaps.

Han er nå klar med boka «Når stormen kommer». Den handler om faren for en ny krig mellom verdens stormakter, i lys av den stadig mer spente verdenssituasjonen.

- En stormaktskrig, som ingen av oss som lever i dag har opplevd, er konflikt og lidelse på et helt annet nivå enn det vi har sett i vår tid.

- Mye farligere

Westad lot seg inspirere til å skrive boka av irritasjon over de mange sammenlikningene mellom den kalde krigen og stormaktsspillet i dag.

- Først og fremst fordi kartet ikke stemmer med terrenget. Det er veldig lett å gripe til den delen av historien som vi har opplevd selv, og tro at det vi går inn i nå vil være likt det vi selv har opplevd i fortida. Men sånn er det veldig sjelden.

- Dette er ingen kald krig. Det er et helt annen type internasjonalt system. Og mye mer komplisert, og på mange måter mye farligere.

Professoren mener til og med at denne sammenlikningen kan være farlig.

- Det som er problemet, er at hvis du bruker gærent utgangspunkt, hvis du tror for eksempel at den tida som vi lever i i dag, går mer mot et slags delt system mellom USA og Kina på en global skala, så tror jeg du misforstår mange av de tendensene som vi ser i verden i dag. Og særlig nå har sett over de siste par åra.

- Minner veldig mye

I den nye boka skriver Westad at dagens verdensbilde likner mye mer på en annen konflikt, lenger tilbake i tid. Han ser skremmende likhetstegn med verden slik den så ut før utbruddet av første verdenskrig i 1914.

- Dersom man på en meningsfull måte skal bruke paralleller fra historien, så tror jeg det er mye bedre å finne noe som likner mer. Det er ikke helt likt, men dagens verden likner dessverre ganske mye på tida før første verdenskrig.

Han ramser opp:

• En verdensorden der mange stormakter rivaliserer.
• En lang periode med stabilitet og fred mellom stormaktene.
• Framvekst av en ny stormakt og økende motsetninger.
• En lang periode med internasjonalisering som plutselig snur.
• Uforutsigbare hendelser og uforutsette «svart svane»-hendelser.

På det siste punktet viser Westad til Ukraina-krigen, Iran-krigen og striden om Taiwan som skaper en mer ustabil verden.

- Vi har mange forskjellige ting som skjer i dag som minner meg veldig mye om begynnelsen av det 20. århundre, sier Westad.

Historieprofessoren advarer om konsekvensene ved en full krig mellom stormaktene.

Han peker på at det under de første ukene under slaget ved Somme under første verdenskrig, døde det flere enn under alle stormaktskriger mellom 1815 og 1914.

- Disse dimensjonene føler jeg at vi ikke tenker nok på. Vi er veldig nær den typen konstellasjoner som veldig lett kan føre til stormaktskrig.

Historieprofessoren finner en rekke direkte paralleller fra tida før den store krigen og til dagens verden. Han går så langt at han sammenligner datidas stormakter med dagens stormakter.

- Ukraina-krigen og Russlands press mot Europa minner veldig mye om det som skjedde på Balkan i perioden før første verdenskrig. Likhetene mellom Russland i dag og Østerrike-Ungarn dengang er slående.

På samme måte mener han USA er dagens Storbritannia, en stormakt på vikende front, som har skapt en verdensorden med globalisering, men nå blir mer proteksjonistisk og introvert.

- Dypt bekymringsfullt

Kina sammenlikner han med Tyskland før første verdenskrig, en fremadstormende stormakt som har vokst overraskende raskt og utfordrer den etablerte verdensorden.

- Hva bekymrer deg mest i dagens situasjon?

- Når det gjelder Europa, er det krigen i Ukraina i seg selv. Det er veldig viktig at den krigen fører så raskt som mulig mot en våpenhvile. Jeg tror ikke det er noe mer partene kan oppnå nå, som ikke innbefatter bruk av nye typer våpen som vil være veldig destabiliserende.

- Internasjonalt tenker jeg på situasjonen i Øst-Asia. Den økende spenningen som du ser der når det gjelder Taiwan, situasjonen på den koreanske halvøya, i Sørkina-havet og forholdet mellom Kina og Japan - alt dette er dypt bekymringsfullt.

Aller mest urolig er Westad nettopp for situasjonen rundt den omstridte øya øst for det kinesiske fastlandet, som Kina hevder suverenitet over.

- Jeg er nok mest bekymret for Taiwan fordi det ser ut som å ha mange av de samme rollene som det man fant i noen av de viktigste konfliktene før første verdenskrig.

I tillegg til de andre faktorene, viser professor Westad til økende nasjonalisme og sterk motvilje og frykt mellom ulike land og kulturer. Han viser blant annet til at skepsisen til Kina i Vesten er større enn den var mot Tyskland før første verdenskrig.

Han er redd for at det skal oppstå en situasjon der verdenslederne oppfatter at krig er eneste utvei.

- Når redselen og frykten i psykologisk forstand blir så stor blant stormaktslederne at man ikke ser noe vei ut av dette, da bidrar man veldig til å skape en global krig.

- Går mot krig

Den utløsende årsaken til første verdenskrig ble til slutt «skuddene i Sarajevo», da den østerrikse tronarvingen Franz Ferdinand ble skutt og drept.

- Hva kan en tilsvarende hendelse være i vår tid?

- En av de tingene som bekymrer meg, er at muligheten for at internasjonal terrorisme av en eller annen mulighet kunne utløse en sånn krise, på mange måter ganske likt det som skjedde sommeren 1914, som ingen hadde særlig oversikt over, og som andre får skylda for.

Westad mener risikoen for en global stormaktskrig er helt reell.

- Dersom vi ikke gjør noe for å forhindre det, så er det den veien det ser ut til å gå. Man må begynne med å få slutt på de nåværende krigene.

Historieprofessoren har nemlig flere løsninger på hvordan man kan motvirke utviklingen og trygge freden mellom stormaktene.

• Få slutt på pågående kriger.
• Få på plass begrensede avtaler i regionale konflikter.
• Styrke diplomatiet.
• Stabilisere allianser.

Blant konfliktene Westad har tro på at det er mulig å få på plass en løsning om, er den tilspissede situasjonen om Taiwan. Han har selvvært med på å lage et forslag om hvordan et kompromiss som forhindrer væpnet konflikt kan se ut.

- Jeg er ikke blant de som tror at stormaktene kan komme sammen og løse alle konflikter. Det er ikke sånn verden fungerer. Men det å ta for seg de viktigste spenningspunktene som kan føre til krig, og være med på å forsøke å redusere spenningene der, det er det som må til, avslutter professoren.