Herold

Eksperter frykter nå tillitskrise til hele kraftsystemet.

Uansett hvor hard og kompromissløs vindkraftdebatten har vært, har det alltid vært ett faktum som har stått ved lag:

Mer vindkraft presser prisen ned når det blåser.

Vel, i alle fall fram til nå.

Absurde utslag i Midt-Norge

I Midt-Norge har det nemlig vist seg at strømprisen har blitt presset opp av at vindkraften har levert mer strøm.

– Jeg vil på det sterkeste advare mot mer vindkraftutbygging i Midt-Norge som svar på de høye prisene de har opplevd den siste tiden. Tvert imot, stikk i strid med vanlig logikk, har den store vindkraftproduksjonen fra blant annet Fosen gitt høyere strømpriser ifølge noen analytikere, sier Rødts nestleder Sofie Marhaug til Nettavisen.

– Det er åpenbart ikke verdt det når man ikke engang får lave strømpriser i retur, sier hun.

Og ikke nok med disse absurde utslagene:

Midt-Norge har i april hatt tidvis Europas høyeste strømpriser. Samtidig har Nord-Norge hatt så mye strøm at de tidvis har betalt for å bli kvitt strømmen.

Men selv om de har blitt tilbudt strøm gratis, har strømmen tidvis gått feil vei.

– Hvis jeg var en kunde i denne regionen ville jeg lurt på om jeg ble ofret for helheten, spør programlederen retorisk i bransjemagasinet Montels podkast der de snakket om «merkelige» priser.

– Urettferdig å skylde på vindkraften

Syndere det snakkes om denne gangen er vindkraftverkene på Fosen.

Men bransjeorganisasjonen Fornybar Norge er klar på at dette egentlig ikke handler om at vindkraftpresser opp prisen. Faktisk er det andre vindkraftverk som presser ned prisen andre steder samtidig.

Problemet er nøyaktig hvorFosen-kraftverkene ligger i forhold til en flaskehals midt inni prisområdet Midt-Norge (NO3), som for tiden er mer presset enn vanlig.

Det er her det forferdelige navnet «flytbasert markedskobling» kommer inn, som er en nyvinning i strømmarkedet. Det sliter nemlig med å håndtere denne typen flaskehalser.

Nettavisen ga Statnett og bransjeorganisasjonen Fornybar Norge utfordringen med å forklare det som skjer i Midt-Norge på en måte som faktisk er forståelig.

Her er for «for dummies»-forklaringen

Flytbasert markedskobling er bare en datamaskin som beregner kapasiteten i strømnettet og bestemmer hvordan strømmen skal flyte. Dette gjør systemet ved å se Nord-Europa under ett.

– Dette ser hele strømnettet i sammenheng og har som mål å utnytte det samlede nettet og kraftproduksjonen mest mulig effektivt, sier Anders Grønstvedt, direktør for driftsplanlegging i Statnett.

Systemet forsøker å skape billigst mulig strøm totaltsett – men ikke nødvendigvis for alle.

Tidligere har Nettavisen skrevet om at dyr norsk strøm kan selges billig til Sverige, fordi den skal videreselges til Danmark.

Hele poenget er at ting som ser uforståelig ut isolert sett, kan få positive konsekvenser andre steder.

– Denne optimaliseringen av systemet innebærer at det kan oppstå midlertidige situasjoner som den i Midt-Norge, der produksjon av relativt sett dyr kraft et sted, slipper til mer billig kraftproduksjon et annet sted, sier Grønstvedt.

Andre grenser enn de du ser på kartet

Og det er nå det blir litt komplisert:

Årsaken til at vi har ulike prisområder, er at begrensninger i strømnettet – flaskehalser – er helt vanlig: Man kan ikke kan flytte på så mye strøm som man ønsker for å få like priser over alt.

Strømproduksjon i Øst-Finnmark kommer ikke nødvendigvis fram til Kristiansand.

Men det er langt flere slike flaskehalser enn de fem prisområdene skulle tilsi. Det er særlig en viktig mellom Trondheim og Sunndalsøra.

Dette har blitt satt på spissen de siste ukene av et stort ønske om å flytte så mye strøm som mulig fra nord til sør, kombinert med et flere uker langt vedlikeholdsprosjekt på Vestlandet som er ventet ferdigstilt denne uken – men etterfølges av et nytt seks måneder langt prosjekt.

Flaskehalsen gjør at det ikke hjelper Midt-Norge å øke produksjonen nord for flaskehalsen, det skaper bare nye problemer som må løses.

Hva har dette med vindkraften å gjøre?

Slike flaskehalser er systemet vanligvis veldig gode på å håndtere – men ikke når det er midt inni et prisområde.

I en situasjon med stort press fra nord til dør, betyr det at

• all produksjon sørfor flaskehalsen reduserer problemene
• all produksjon i nordfor flaskehalsen øker problemene

Lars Tennbakk Bockman i Fornybar Norge forteller at det avgjørende her er at systemet ikke har helt kontroll på hvorstrømproduksjonen faktisk foregår.

– All vindkraftproduksjon sør for flaskehalsen – som vindkraftverkene på Hitra og Smøla – vil føre til laverestrømpris i NO3. Men det er riktig at vindkraftverket på Fosen, som ligger nord for flaskehalsen, kan føre til høyerepris, sier han.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=532847

– Det er imidlertid urettferdig å bare skylde på vindkraften, for allproduksjon nord for flaskehalsen, som for eksempel et uregulerbart elvekraftverk, vil føre til høyere strømpris. Grunnen er at Fosen vindkraftverk ligger ganske nærme flaskehalsen, og når det produserer settes flaskehalsen under enda mer press, sier han.

Vet ikke hvor produksjonen befinner seg

Problemet er at systemet som alle synes er veldig komplisert, og som styrer kraftflyten, ikke har nok informasjon til å vite hvor strømproduksjonen er plassert innenfor prisområdet.

– Det blir feil si at systemet – datamaskinen – er for komplisert: Problemet er tvert imot at datamaskinen ikke er komplisert nok, mens selve kraftsystemet er veldig komplekst, sier Bockman.

Systemet gjør nemlig en antakelse:

– Siden det er mer produksjon sør for flaskehalsen, enn nord for den, skjønner algoritmen at mer produksjon i NO3 genereltvil bidra til å avlaste flaskehalsen, sier han.

– For å håndtere at flaskehalsen belastes ytterligere av produksjonen på Fosen, økes prisen for å få de mest fleksible vannkraftverkene til å produsere. Den vet ikke hvor disse kraftverkene er, men antar at generelt økt produksjon vil hjelpe

Da oppstår de rare effektene.

– Fordi algoritmen øker produksjonen i hele Midt-Norge (NO3), får man for høy produksjon nord for flaskehalsen i forhold til hva som er optimalt. Den strømmen må gå et sted, så den går nordover til Nord-Norge, som da må produsere mindre. For å unngå for høy produksjon der, må markedsalgoritmen sette en veldig lav pris i Nord-Norge.

Flere ting kunne fikset problemet

– Betyr dette i praksis at problemet er at man ikke har prisområder som tilsvarer det algoritmene forholder seg til?

– Flere prisområder ville vært den mest elegante løsningen for å håndtere dette. I deler av USA og i New Zealand har man «nodeprising», hvor hver eneste flaskehals deler landet inn i priser, slik at man får kjempemange forskjellige priser. Da er flytbasert markedskobling inkludert i hele systemet, og det ville ha løst akkurat dette problemet, sier han.

– I Norge har vi derimot valgt å ha større prisområder, hvor grensene reflekterer de aller verste og mest begrensende flaskehalsene. Det er et kompromiss, for en ulempe med svært mange prisområder er at det kan oppleves urettferdig og uoversiktlig for folk at prisen på den andre siden av veien er annerledes.

Forsinket kraftlinje kunne løst problemene.

En løsning kunne likevel være å dele opp Midt-Norge i to prisområder, slik man nå vurderer å gjøre med Nord-Norge.

Men fordi Statnett planlegger å bygge en ny kabel over Trondheimsfjorden, som skal løse problemet, kvier man seg for det.

– De mener derfor at det ikke er vits i å gjøre store endringer i prisområdene når problemet uansett kommer til å løses ved utbygging. Denne kabelen skulle egentlig vært klar sammen med vindkraftutbyggingen på Fosen i 2021, men er blitt utsatt

– Akkurat nå pågår det forhandlinger med reindistriktene på Fosen, og planen er nå at kabelen skal være klar til 2030. Så denne flaskehalsen kommer sannsynligvis til å være et problem i flere år til, sier han.

Nytt vedlikehold kan skape mer problemer

På kort sikt er det meldt at det trolig uansett bli bedre på grunn av annet vedlikeholdsarbeid på Vestlandet som avsluttes denne uka.

Men i et intervju med bransjemagasinet Europower roper analytiker Gro Klæbø et aldri så lite varsku: I et halvt år skal strømlinjen Surna-Aura kobles ut, som er en forlengelse av linjens om begrenser overføringskapasiteten i Midt-Norge.

– Som sagt tror jeg dette kan bli ille, ikke minst fordi det kan prege debatten på en uheldig måte. Det er vanskelig å forklare for alle og kan bli en tillitskrise for kraftsystemet, sier hun til Europower.

– Litt humoristisk kan man jo si at dette er bra for oss analytikere som får mer å forklare, men for kraftbransjen generelt tror jeg dette kan bli problematisk.