Herold

«Det kalles populisme!» Den furete, men velflidde mannen var i en slags forsmedelsens ekstase der han sto i tv-ruten og felte sin dom, i sin blå ekspertuniform. Folks opplevelser i egne liv var «storm i vannglass.» Han nærmet seg sitt klimaks i folkeforakt. De skulle bare sett hans regneark.

Denne absurde ideen om å kutte drivstoffavgiftene for folk og arbeidsplasser måtte aldri se stortingets lys, hadde han jo sagt! Men like før folket klekket de første påskeeggene for å markere at Jesus døde for våre synder, gikk de folkevalgte i baret.

De så lyset. Men det var ikke lyset av den gjenoppstandne Jens(us) – som bar bud om landets teknokratiske dommedag ved avgiftsavkall – de så. Det var avguden Populismus! Den forføreriske forlokkeren, omgitt av sin mystiske folkegjenklang. «Kjettere!»

Vel hjemme fra sin folkeoppdragende opptreden ble den velflidde stående i gangen. Stiv som en nypresset dress. Hva var dette? Plutselig begynte kroppen å hikste ukontrollert. Han trakk etter luft for hvert rykk. Det presset bak pannen, bak øynene, i halsen. Han seg ned på kne.

Armene hang som om de aldri hadde levert en stram, advarende pekefinger til folket. Han mumlet: «Herre, er jeg bare en tom dress nå?» Herren svarte ikke. Han rykket til, strakk armene mot de påkostede takplatene og skrek: «Mammon! Hvorfor har du forlatt meg?» Fortsatt ingen svar.

Speil, speil på veggen der

Han reiste seg. Speilbildet møtte ham. «Speil, speil på veggen der – hva ser folk i landet her…når de ser meg?» Det ble helt stille. Lenge. Så hørte han en stemme: «De ser noen som prater fra et privilegert sted.»

«Hva? Hvem er du?» Han fektet med armene i en matematisk formelbevegelse.

«Vil du vite hvem jeg er, eller hva du er?» spurte speilet.

«Jeg vet hvem jeg er!» stotret han. «Jeg er, jeg er, jeg er… ekspertøkonom! Hvorfor vil ingen høre på meg!?» Han rev opp den hvite skjorten så knappene singlet utover gulvet.

«De lytter», sa speilet.

«Javel, hvorfor gjør de ikke som jeg sier, da!?» skrek han fra dressjakka.

«Det som avgjør om du blir lyttet til, er ikke bare hva du sier, men hvordan du sier det. Et problem du var uenig i, kalte du populisme. Det er en bekreftelse på det mange ser. En som ikke forstår. En som prater fra et privilegert sted. Men som ikke ser seg selv.» Speilet ble stille.

«Det er populisme! De engasjerer seg i å løse såkalte problemer folk er opptatt av, men som vi vet ikke er ekte problemer!» Han frådet i sinne nå.

Speilet ventet med å svare. Lenge.

«Folkevalgtes beslutninger får reelle konsekvenser for livene til folk. Det kan de ikke ta lett på. Vil du stemme på politikere som går til valg på at dine problemer ikke betyr noe?»

«Jeg skal ikke stemme på noen! De hører jo ikke etter på hva jeg sier!» freste sjefsøkonomen og så bort fra speilet.

Blir skikkelig forbanna

Speilet fortsatte: «Folk skjønner at de ikke får både i pose og sekk. De vet at de må gi litt for å ha det tålelig bra. Det skal ganske mye til for at mange blir skikkelig forbanna. Men samfunnet kan bli ganske endimensjonalt i møte med problemene som er størst her og nå. De kan til og med bli større enn de er, hvis det drar seg skikkelig til. Og det gjør det fort hvis det kommer noen fra et privilegert sted og forteller at det ikke er ekte problemer folk lever med.»

«Har du eksempler?» gryntet eksperten foraktelig, fortsatt med ryggen til.

«Tja, siden du ikke vil snu deg og se det åpenbare. Statistisk sentralbyrå kunne jo midt i dieseltåka fortelle at folk ikke har dårligere råd – selv om det føles slik.»

«Men de har jo rett! Følelser er ikke fakta!» Armene lå nå i kryss over brystkassen.

«Akkurat. Vel, jeg vet i alle fall hvem jeg ville tildelt prisen for årets dårligste timing», svarte speilet tørt.

Han fnyste bare. Så fyltes gangen med stillhet igjen.

«Vet du hva pluralisme er?» spurte speilet.

Han rykket til i en mine som kunne minne om et ufrivillig nei.

Speilet sukket, men fortsatte: «Populismen jager ideen om én folkemening i kollisjon med eliten. Pluralismen er ideen om et samfunn med plass til mange ulike interesser, hvor makta er fordelt. Fageksperter, fagrørsla, idrettslag – alle skal kunne konkurrere om å påvirke. Makta spres.»

«Det er jo sånn Norge er!» gryntet han. «Og det er jo problemet. Det er alt for mange som kan påvirke og sette seg opp mot oss som faktisk vet.»

Helte bensin på populistbålet

Speilet ble stille. Det var noen ting man ikke kunne si til en mann som sto i barrisen i sin egen gang, midt i en personlig kollaps. Den skjorteløse hadde snudd seg rundt mens speilet snakket. Han sto nå og så dypt inn i seg selv med to tallerkenstore pupiller. Han var der, men samtidig ikke til stede. Om et speil kunne sett bort, hadde det vært gjort. Plutselig forsvant pupillene opp i økonomskallen, og han begynte å skravle uhemmet og uforståelig. Et slags excelmål som etter hvert gled over i forståelige ord.

De kom i en voldsom fart:

«Det var oss. Det var oss som helte bensin på populistbålet. Da vi ekspertøkonomene forsøkte å fortelle de folkevalgte at problemene til de som har valgt dem, ikke er ekte problemer. At det var uansvarlig populisme å forsøke å løse dem. Overbudene var jo i gang – det ene partiet skulle kutte flere avgifter enn det andre. Når sånt skjer, burde vi jo overlate til de folkevalgte å avgjøre hva som er et politisk problem. Og heller bidra til at det løses på en så ansvarlig måte som mulig.»

Han gispet etter pusten og fortsatte:

«Vi trenger pluralister. Enten de er dieselpluralister eller andre, men ikke ekspertpopulister. Så neste gang det drar seg til, og jeg ikke får det som jeg vil…»

Han stoppet. Noe stakk i ham. Han prøvde igjen, lavere:

«…så får jeg det ikke nøyaktig som jeg vil. Det er sånn pluralisme blir til.»

Et Damaskusøyeblikk!

Da ordene var ute av ham, ble han stille. Stille.

Han ble brått revet ut av transen. Pupillene kom tilbake, og øynene fyltes med varme. Hans Damaskusøyeblikk! Han reiste seg sakte.

Han kjente at noe var annerledes. Det var ikke fornedrelse. Det var ikke forakt. Han stotret.

«Hva er dressen min fylt med, Herre?»

«Ekspertise, mitt barn.»

«Men noe er annerledes, Herre. Hva er det?»

«Du har blitt ydmyk.»

NB. Ingen sjefsøkonomer eller speil ble skadet under utarbeidelsen av disse Helgetankene.

God langhelg.

Siste videoer

SE BILDENE: Etter en tid med nesten 30 kroner for literen, kutter Stortinget på drivstoffprisene: – Er det en tidlig aprilspøk?

Drivstoffdramaet avgjort: Så mye billigere blir en liter bensin eller diesel

Krf sikrer drivstoff-flertall: – Skulle bare mangle

Når drivstoffprisene presses opp, sliter bransjen: – Frykter flere konkurser

SE BILDENE: Hanne vurderer elbil etter prishoppet: – Helt horribelt, det blir ikke full tank nå