Herold

Politiet anholdt denne uken Laagendalspostens journalist Jan Storfossen for å utelukke mistanke om spionasje.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

Etter at Storfossen utførte et fotooppdrag for sin arbeidsgiver Laagendalsposten på Arsenalet i Kongsberg, opprettet politiet sak etter Straffelovens paragraf 121, som omhandler etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter.

Det foreligger foreløpig ingen påtalemessig avgjørelse i saken.

Politiet mener at Laagendalspostens medarbeider ikke skulle tatt bildene på det aktuelle stedet. De viste til at det står et skilt som forbyr å ta bilder på området. Når det i tillegg var snakk om en virksomhet som leverer forsvarsmateriell til land under angrep, var det naturlig for politiet å agere.

Politiadvokat Julianne Angre forklarer at denne type mistanker nå har høy prioritet.

– Det er den tiden vi lever i. Hvis det er snakk om etterretning eller spionasje må vi ta det på alvor.

Fotograferte i full åpenhet

Da politiet fikk informasjonen om en bil som kjørte inn på et område med fotoforbud, og at det i tillegg ble tatt bilder, valgte de å agere.

– Da vi skjønte at bilen tilhørte en journalist, tonet vi det ned og bestemte oss for å ta han inn til avhør. Vi hadde ingen sterk mistanke på det tidspunktet, men måtte likevel forsikre oss om at det ikke var snakk om spionasje, sier Angre.

Jan Storfossen på sin side anser det aktuelle skiltet om fotoforbudet som både lite og skjult. Det gjorde at han ikke la merke til fotoforbudet da han var på oppdraget.

– Jeg tok meg tid til å se etter skilting som indikerte at det var fotoforbud på området. Da jeg parkerte stilte jeg meg åpenlyst på plassen med kameraet, for det er videoovervåking der, sier Storfossen til Laagendalsposten.

Ifølge ham kom det i løpet av kort tid to vakter kjørende, som spurte om han hadde fototillatelse.

«Men trenger jeg det?» spurte Storfossen, og forklarte at han skulle ta bilder av et bygg i forbindelse med omtalen av en svindeldom.

Etter en kort dialog reiste vakta tilbake, og Storfossen tolket det til å være akseptert at han tok bildene.

Det var først da han kom tilbake til kontoret at han fikk telefonen fra politiet, og ble spurt om å komme bort på politistasjonen hvor det ble foretatt avhør.

Politiet spesifiserer at det er dem selv som har valgt å opprette sak, og at anmeldelsen ikke kommer fra Kongsberg Gruppen som driver virksomheten inne på Arsenalet.

Nektet å overgi bildene

Da politiet i etterkant ville se bildene Storfossen hadde tatt, ba han om at dialogen skulle gå via ansvarlig redaktør – og nektet å overgi de aktuelle bildene.

Ansvarlig redaktør Jørn Steinmoen viste til at pressen ikke uten videre kan vise fram upublisert materiale, noe som er begrunnet i Straffeprosessloven § 125. Den sier at det er opp til en domstol å beslutte hva som står sterkest, politiets informasjonsbehov eller kildevernet.

Men saken kom aldri så langt, for Steinmoen lot politiet se gjennom bildene, basert på argumentet om at fremvisning ikke ville gå på bekostning av behovet for kildevern i akkurat denne saken.

Valgte å publisere

Laagendalsposten valgte å publisere det ene av bildene som ble tatt i den aktuelle situasjonen mens medarbeideren var på politistasjonen. Noe politiet selv helst hadde sett kunne ventet til de hadde fått se bildene.

– Vil politiet straffeforfølge Laagendalsposten for å ha publisert bildet før etterforskningen var ferdig?

– Det er flere parter som skal være med å ta den beslutningen, så det kan jeg ikke svare på med sikkerhet. Men jeg tror ikke det, avslutter Angre.

Ansvarlig redaktør Jørn Steinmoen mener imidlertid at det er prinsipielt viktig at presseorganer som Laagendalsposten gjør sine selvstendige vurderinger om når de publiserer og ikke.

Han er klar på at oppdraget var viktig for lokalavisa.

– Vi hadde en aktverdig grunn til å ta bildene av bygningen det er snakk om, sier Steinmoen.

– Hva tenker du om at fotografen tok bilder på et område med fotoforbud?

– Vår opplevelse var at vi fikk avklart at motivene vi hadde behov for var ok. Det fins jo bilder av det omtalte bygget på nettet fra før, og vi har tatt bilder på innsiden tidligere.

– Men burde bildene blitt tatt derfra?

– Motivene ville blitt de samme også fra utsiden av sonen, men vi burde tydeligere avklart situasjonen. Det ser vi i ettertid. Men opplevelsen vår var som sagt at det var avklart og i orden.