Herold

Frivillighetssentralene er bra greier, både for dem som får hjelp og for dem som stiller opp.

I Telthusgata på Strømsø står det et gammelt murhus.

I 117 år var det ungdom som gikk inn og ut av dørene her, dag etter dag. Sånn er det gjerne med hus. Noen flytter ut, andre flytter inn.

I 2020 bestemte Drammen kommune at dette skulle bli et knutepunkt. Knutepunkt – et sånt ord som gjerne bor i sakspapirer.

Men egentlig erdet ganske rett fram – flere tjenester samla på ett sted. Ting du kan få bruk for i livet, under samme tak.

Og så er det noe mer også. Et sted der folk møtes. Der noen som vil bidra, finner veien til noen som trenger det.

Jeg tok turen hit en dag i mars.

Det er alltid hyggelig å være på Strømsø, men denne gangen hadde jeg et klart mål. Jeg var invitert av frivillighetssentralen, skulle besøke Gutta på Strømsø.

Knutepunktene

Hvem er så disse gutta? Det er folk du kunne møtt hvor som helst. Menn med litt tid til overs i hverdagen, og lyst til å bruke den på noe som betyr noe.

Det er ikke den typen frivillighet som må gjennom årsmøter, referater og loddsalg.

Erik, Peter, Jan Martin, Erkan, Tor Erik og Tore styres ikke av vedtekter og handlingsplaner. Det handler mer om å stille opp når det trengs og passer.

Og så, nesten uten at man merker det, skjer det noe fint i det også, man gjør det sammen. Betalingen er moderat. Leder av frivillighetssentralen, Linn Mari Fosbæk, stiller med nytraktet kaffe, en god prat og gjerne noen vafler.

For at du skal skjønne hva dette faktisk er, kan jeg nevne noen eksempler.

Gutta fortalte omen alenefar med fem unger. Bare det er et prosjekt i seg selv. Og så kommer disse IKEA-møblene på toppen, flatpakka og klare, men ikke akkurat klare likevel.

For de fleste av oss kanen sånn bruksanvisning være nok til å bli svett. Har du fem unger i tillegg og lite nettverk rundt deg, da kan det stoppe opp.

Men så dukker Gutta på Strømsø opp.

En leser tegninga,en annen skrur. Det høres enkelt ut, og det er det jo også, men det blir noe av det. Plutselig står møblene der.

Frivillighet

Og så vardet ungene. Den gleden de viste, det holdt lenge som betaling. Endelig kunne de invitere med seg venner hjem. For det er jo sånn –selv for unger – at det er det triveligere å sitte i en sofa enn på flatpakker.

Det kommer til å bli flere eldre i Norge framover. De neste førti årene vil gruppa over 67 vokse jevnt og trutt.

Og kommunen ønskerat eldre skal bo trygt i eget hjem, og leve selvstendige liv så lenge som mulig. Men det er jo grenser også. Er du blitt 90, så skal du kanskje slippe å bære 40 liters vedsekker opp trappa.

Da er det fint at noen kan ta i et tak.

Gutta på Strømsøgjorde nettopp det. Og den takknemligheten de møtte, den var det ikke vanskelig å få øye på.

Jeg skal ikke framstille Gutta på Strømsø som en slags Sareptas krukke, en sånn som aldri går tom. For det gjør de. De har også sine begrensninger. Det er frivillige folk, og det er ikke uendelig mange av dem. Så det er plass til flere.

Har du litt tid til overs, og kunne tenke deg å bruke den på noe som betyr noe, enten du er i jobb, pensjonist eller mottaker av kommunens velferdsytelser – er det verdt å ta en kikk.

Rundt omkring i Drammen finnes det seks frivillighetssentraler. Tar du kontakt med en av dem, finner dere ut av det sammen. Hva du kan bidra med, og hvor det trengs. Ofte er det ikke så mye som skal til.

Flere debattinnlegg og kronikker

Frivillighetssentralene er bra greier, både for dem som får hjelp og for dem som stiller opp. Det gjør noe med deg å bidra på egne premisser. Du kjenner at du får det til.

Noen kan bære, andre kan skru, og så er det alltid en som skjønner seg på tegninga. Litt som den bussen i TV2-serien Petters kommandosentral – hvis du tar den referansen.

Det er noe uselvisk over denne typen innsats. Men det handler ikke bare om å gi. Du får noe igjen også, møter med folk du ellers aldri ville truffet. For ingen er bare det du ser ved første øyekast. Alle går rundt med sin historie.

Så til alle dere som bidrar gjennom en frivillighetssentral: Tusen takk!

Jeg gikk ut av det gamle murhuset på Strømsø med et lite smil.

Det bor mye godt i Drammen, fine folk som vil hverandre vel!

Andre saker fra dt.no

Glede hos tradisjonsrik bedrift: – Vi utvider og ansetter flere

Fikk varsel om millionavvik – tok påskeferie uten å informere sjefen

Signe (26) inn i Norges mektigste kontor

Sveins undertekst bruk