Herold

Hva vet vi om prosjektet i dag og hva gjenstår å finne ut

Utvalgte fakta bragt opp av artikler i lokalt media

Hva skyldes den voldsomme motstanden mot vindkraft i Norge

Mitt innlegg i formannskapet har skapt stort engasjement fra vindkraftmotstandere i og utenfor Melhus. Vi har lagt frem et forslag om fem turbiner på Håggån, lite synlige fra Melhus (mer fra Støren) og plassert i et skogsområde med aktiv skogsdrift.

Prosjektet kan gi kraft til områder som i dag mangler nettkapasitet, og bidra til boligbygging i Hovin og industriutvikling på Støren.

Motstanden følger et kjent mønster fra andre steder i Norge: den skaper engasjement og gjør det vanskelig å uttrykke seg positivt, uten å skille mellom store anlegg på høyfjellet og mindre prosjekter plassert i skogbruksområder. Fakta vil uansett bli bekreftet eller avkreftet i utredningen, der natur, bebyggelse og boforhold studeres grundig. Vi ønsker å la prosessen gå sin gang og være åpne om både fordeler og ulemper.

Vi hevder ikke å ha alle svarene, og nettopp derfor ber vi om en utredning. Tidligere skrekkeksempler, der kommunene ikke ble involvert eller kompensert, er ikke nødvendigvis relevante for Melhus. Det politikerne nå skal ta stilling til, er ikke ja eller nei til selve vindparken, men til å starte en prosess som vil gi konkrete svar om lydnivå, arealbruk, artsmangfold, drikkevann og naturvern. Erfaring viser at slike prosesser ofte fører til justeringer.

For oss er det avgjørende at våre uttalelser stemmer med det som dokumenteres senere, siden prosessen kan stoppes underveis. I en motstandskamp er målet full stopp nå, da vil ingen av påstandene bli testet gjennom utredninger. Skulle vi gjøre en utredning må både vi og de som vil stoppe all vindkraft på land i Norge ta resultatene til etterretning.

Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase, og mye må utredes før det kan bli en realitet. Vi har allerede innhentet en del offentlig tilgjengelig informasjon og benytter ellers veiledende tall fra NVE.

Det vi med sikkerhet kan si er at området vi har landet på er et område med aktiv skogsdrift med flere internveier allerede i bruk. Det skal fortsatt være mulig å drive skogsdrift etter anlegget er satt i drift, og veiene og kranoppstillingsplassene kan bli utnyttet i denne forbindelse. Det er ikke et område allmennheten bruker som turområde, men vi vet at det ligger tett på et naturreservat. Vi har valgt området fordi det er i kort avstand til det område vi tenker har mest behov for krafta; ved å koble oss mot det lokale distribusjonsnettet og installere batterier kan strømmen lagres og fordeles jevnere, samtidig som nye forbrukere langs kablene til Lundamo og Støren får enkel og rimelig tilknytning. Til sammenligning er flere av de store vindkraftanleggene i Norge koblet direkte til transformasjonsnettet, noe som ikke gir den samme muligheten for lokal nytte.

Vi erkjenner at naturen er vakrere uten vindturbiner, og dersom utbygging skal skje må fordelene være større enn ulempene. At enkelte som bor nærmest og vil se anlegget opplever det som vanskelig å finne tilstrekkelig nytte i et vindkraftverk, har vi full respekt for.

Bildet under viser vindkraftverket fra det stedet i Melhus kommune hvor det vil være mest synlig – boligområdet i Hovin. Turbinene som er illustrert har en navhøyde på 135 meter og en rotordiameter på 170 meter, noe som gir en totalhøyde på 220 meter. Dette er utgangspunktet vårt, redusert fra de 250 meter som tidligere har blitt nevnt. Vi har bevisst valgt å ikke bruke de høyeste turbinene på Håggån.

Lyd fra vindkraftverk:

Det kommer lyd fra et vindkraftverk, og NVE legger til en anbefalt grenseverdi på 45 dBA og en minimumsavstand på 4 ganger totalhøyden og minst 800 m. Vi har lagt inn en minimumsavstand på 880 m gitt en totalhøyde på 220 m. Støy er også avhengig av turbintypen og detaljerte analyser vil bli gjort i utredningsfasen. Det er også verdt å nevne at støygrensen på 45 dBA er lavere enn kravet for vei (55 dBA) og jernbane (58 dBA).

Økonomisk motivasjon:

I likhet med all annen næringsvirksomhet lever vi av å utvikle lønnsomme prosjekter. NVE legger også til grunn at prosjektet skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Her er det flere faktorer som sammenfaller nemlig det som handler om kostnader, produksjon, levetid, risiko og markedsverdi. Forskjellen er at bedriftsøkonomi stopper ved selskapets regnskap, mens samfunnsøkonomi i tillegg inkluderer eksterne virkninger (naturtap, klima, helse, arbeidsplasser). For at prosjektet skal bli en realitet må altså både NVE kunne regne det hjem samfunnsøkonomisk og vi må regne det hjem bedriftsøkonomisk. Vi mener dette sikrer at de riktige prosjektene blir realisert.

Bedre lokal nettsituasjon:

Vindkraftverket trenger kabler for å levere strømmen til trafoene på Lundamo og på Støren. Disse kablene kan legges forbi der det trengs kraft i dag. Da vil nye kraftforbrukere få en veldig billig tilknytning hvor som helst langs kabelen.

Fosskrysset og Hovin får styrket mulighet for nytt boligområde og kraftkrevende virksomhet.

Mere kraft lokalt:

Vindkraftverket leverer bare strøm når det blåser, men med batteri kan det levere strøm i en lengre periode enn uten batteri. Dette anlegget planlegges med batteri. Det betyr at elektrisk effekt som ikke er tilgjengelig for utdeling til nye forbrukere i dag, kan bli tilgjengelig. Spesielt relevant er dette for industriområdet på Støren sør. Batteriet kan også lades fra nettet om natten når kapasitet er ledig, men dette må avklares med Tensio.

Fugler:

Fugledød er uunngåelig ved enhver teknisk installasjon i naturen, inkludert vindkraftverk, det vet vi. Vi vet også at risikoen varierer sterkt med lokalitet, fuglearter og trekkmønstre. Det blir derfor feil å sammenligne Håggån med for eksempel Smøla og Haram vindkraftverk. I utredningsfasen ønsker vi blant annet å monitorere de fuglene som lever og trekker gjennom området slik at vi forstår hvilke arter som er berørt og i hvilket omfang. Avbøtende tiltak som å male det ene bladet sort er også interessant å utforske videre i utredningsfasen. Dette viste seg å redusere fugledødeligheten med 70% i et forsøk på Smøla.

Veier:

Veiene inn til vindkraftverket blir oppgradert, vedlikeholdt og brøytet av vindkraftverket i 30 år. Det vil inkludere Høydalsvegen fra Kåsen til Grønskardsmyra.

Vindforhold:

Vindforholdene er enda bedre på høyfjellet, helt klart. Men det er nasjonalt sterke signaler om å unngå slike områder. Vi har vurdert Håggån til å ha god nok vind til at vi mener dette er et godt prosjekt, men dette blir gjenstand for målinger over flere år og er vinden for dårlig så bygges ikke vindkraftverket.

Det blir i et innlegg i avisen hevdet at produksjonsanslagene våre er for høye (og dermed også kompensasjonsanslaget til kommunen). Vi har allerede tatt høyde for mange faktorer som reduserer produksjonen og er ikke enige i at vi oppgir en for høy produksjon.

Kommunale inntekter:

Inntekter til kommunen blir omkring 7.5 millioner i året i hele 30-års perioden.

Ja eiendomsskatt er basert på bokført verdi som synker, men vi tilbyr Melhus kommune å fryse denne verdien fra starten av.

Skyggekast og iskast:

Skyggekast og iskast skal ikke utgjøre en ulempe eller risiko for noen. At en person går ut i avisa og sier at vi ikke vil holde dette løftet, er jo interessant. Men løftet blir til slutt en del av den vedtatte løsningen og konsesjonen må brytes for at dette ikke skal overholdes. Vi har også lagt inn nedetid knyttet til dette i produksjonsanslagene våre.

Motstanden mot vindkraft samler mange ulike grupper – fra naturvernere som vil stanse all utbygging i natur, til klimaskeptikere som mener vi kan fortsette med olje og gass. Noen hevder vi ikke trenger mer strøm, andre vil ha mer og vil oppnå dette ved å kutte strømkabler til Europa. Noen peker på kjernekraft, andre på oppgradering av vannkraft og nett. Det kan oppleves som at vindkraftmotstanderne kun er fokusert på å stoppe vindkraften og mindre opptatt av å delta i arbeidet med å løse problemene knyttet til kraftsituasjonen.

Vi opplever at mange er skeptiske til det visuelle, manglende nytte for utvikling av nærområdet, overkjøring av lokaldemokratiet og frykten for utenlandske eiere som tar verdien ut av landet.

Noe av dette er endret ved lov og noe forsøker vi å gjøre noe med.