Herold

Selv om jeg kom ti minutter sent til Nordnorsk storbandfestival, rakk jeg fortsatt å bli imponert over Ervik storbands åpningsnummer.

Ervik storband spiller funk, jazz og svingmusikk som sitter godt. Det er åpenbart mye øving bak når musikken sitter såpass bra som det gjør her.

Storbandet har god dynamisk bredde og mestrer ulike stilarter innenfor storbandmusikk. Arrangementene tolker musikken på en god måte, og de fire vokalistene gjør komplementerer musikken på en fin måte.

Ervik storband har et ess i armet i form av dirigent Jon Sjøen. Han dirigerer storbandet på en svært engasjert måte, og kommuniserer akkurat passe mye til storbandet.

Likevel er det noen hakk i plata som jeg er nødt til å kommentere. Et av dem er at sceneuttrykket blir litt statisk. Jeg savner at musikerne, særlig solistene, viser enda mer engasjement.

Det blir litt snodig når Jon Sjøen dirigerer for harde livet, mens det ser ut som resten av storbandet spiller i begravelse. Jeg merker også at når musikerne koste seg til musikken, så låt den merkbart bedre. Jeg tror det kan være en sammenheng.

Noen melodiske og musikalske utviklinger fremstår også som litt svake. Enkelte overganger må også jobbes litt med.

Samtidig må jeg understreke at dette er småpirk. Nesten alle deler av konserten var sterkt musikalsk. Dessutten er det viktig å merke seg at Ervik storband er et amatørband. De fortjener honnør for å klare å levere på et såpass godt nicå. Jeg kan også forstå at det er vanskelig å slå seg løs på scenen når formatet er storband.

Alt i alt var Ervik storband sterke i Nordic Hall lørdag. Storbandet hevder seg, og viser at Harstad (eller Ervika) har et sterkt storband som er verdt å være stolt av.