Herold

Som stolt og patriotisk øverbygding melder jeg meg nå på i den offentlige debatten om nedleggelsen av Øverbygd legetjeneste. Det er sagt mye allerede, og av alle innlegg jeg har lest fra sambygdinger sier jeg meg enig! Jeg har ikke som intensjon å repetere alt for mye, men jeg har lyst til å komme med noen betraktninger om hva legekontoret «vårt» har betydd, og fortsatt betyr.

Som sykepleier og tidligere ansatt i Målselv Kommune (MK) ved Øverbygd sykehjem og omsorgssenter (ØSO) opplevde jeg at legekontoret gav en stor trygghet for å kunne gi nødvendig helsehjelp til pasienter ved ØSO. Det var kort veg til hjelp og faglig støtte. Helt uvurderlig! Vi opplevde også da at legekontoret var stengt i perioder. Det økte bekymringen, medførte mer utfordrende logistikk og nærheten, som vi er så glade i oppi bygda, var periodevis borte. Vi trakk et lettelsens sukk når sommerstengt kontor var over og vi var tilbake til normalen.

Som mamma til 3, har legekontoret gitt en trygghet. Når det har vært behov for legehjelp har vi sluppet å ta fri halv til hel dag for å få barnet til lege. Jeg tenker at det gir en personlig trygghet og er samfunnsøkonomisk hensiktsmessig. Eller?

Så, for meg personlig, har legekontoret i Øverbygd hatt aller størst betydning som pårørende når helsa begynte å skrante hos mine foreldre. Med hyppige legetimer for medisinsk oppfølging har det vært helt uvurderlig å ha legekontoret et steinkast unna. I mer kritiske situasjoner har både lege og sykepleier fra legekontoret rykket ut på hjemmebesøk. Det har gitt trygghet å vite at faglig hjelp og bistand er nær når du trenger det. Det har gitt en ro i utfordringer rundt alvorlig sykdom at vi har hatt legekontoret i Øverbygd, og det mener jeg at ikke skal undervurderes. Mine foreldre utrykte svært ofte takknemlighet og en merkverdig glede over å slippe å kjøre til Andslimoen når en tur like oppi vegen kunne være påkjenning stor nok. Jeg vet at det er flere «her oppe» som kan fortelle slike historier.

Så litt politisk skråblikk. Mine allerede nevnte foreldre kan dessverre ikke uttale seg lengre, og heldigvis slippe å oppleve det som skjer i MK nå. De var begge opptatt av at vi skulle ha like tjenester i hele kommunen. Jeg antar at mamma roterer i graven over sine meningsfeller og motstandere i politikken, det er skuffende det som skjer nå. Jeg lurer så veldig på om det stilles kritiske spørsmål til administrasjonen? Hvilke tall stemmer? Har politikerne fått all informasjon de trenger? Har dette kanskje gått litt fort? Har alle som skal høres blitt hørt? Hvorfor er man så ivrig på at ei hel bygd skal føle seg oversett og mindre verdt? Det argumenteres for at dette handler om fagmiljø, ikke økonomi, for så i neste nå å handle om nettopp økonomi. Hva stemmer? Har man faktisk kartlagt konsekvensene av dette? Hva er den egentlige agendaen?

Jeg har ikke svarene på dette, men noen har, og jeg skulle ønske meg at alt kom tydelig fram. At både administrasjon i MK og våre folkevalgte kunne ta seg litt stubbetid, kjenne litt på magefølelse og samvittighet – kanskje noen forandrer mening da? Jeg har alltid (iallfall nesten alltid) betalt min skatt med glede, den bidrar til velferdsstaten. Jeg må innrømme at nå butter det litt, jeg opplever ikke at velferdsstaten på lokalt nivå vil meg vel. Det korte og forenklede svaret på mitt spørsmål er at vi mister uendelig mye både på individnivå og i det offentlige rom.

Jeg vil til slutt tilføye; jeg tviler ikke på at vi kan få god hjelp også ved Andslimoen legetjeneste, det er bare så langt «dit ned».

Med forhåpningsfull hilsen, Wenche Aspenes, Øverbygd