Herold

Forrige Nordlands Trompet gikk i graven i 1707. Trompeten handlet egentlig bare om Helgeland og Troms, men flyrutene var elendig utbygd den gangen.

Petter Dassvar dessuten ikke på nettet, men ble allikevel hørt helt til København. Hvorfor høres ingen nordfra til Løvebakken og riksmedia i dag? Fordi dere ikke har noen overordnet strategi!

Det være segfor forsvar eller energi med derav følgende utbygging; forøvrig to sider av samme sak.

Energi:Glem partipolitikken og les Ola Borten Moe i Dagens Næringsliv 30.4: «Senest denne uken ble det kjent at vår nordligste landsdel kan glemme utvikling av nytt og eksisterende næringsliv i overskuelig fremtid da Statnett stengte døren for tilknytning over én megawatt.»

Borten Moe er i dag prosjektdirektør i Norsk Kjernekraft og bruker det velkjente eksemplet med hva man er villig til å betale for en cola hvis man tørster i ørkenen. Om kjernekraftutvalgets innstilling, som kjent negativ til kjernekraftverk, skriver han: «Perspektivet er at vi bygger kraftverk for å bygge kraftverk. De skriver om hva man trenger av kompetanse og folk for å bygge, ingenting om hva mer kraft utløser av muligheter og sekundæreffekter.»

Så igjen: Hvor er nye Nordlands Trompet?

JOHN BERG bio

Nord-Norge kan nå naturligvis rote seg inn i sørs endeløse kjegling om kjernekraft, eller man kan organisere seg som man aldri før har gjort og gå i allianse med Ola Borten Moe og Norsk Kjernekraft for en landsdelsoffensiv Norge aldri har sett maken til. Eller man kan naturligvis sutre videre; det gjør jo så godt å drive og sutre. Men da er løpet kjørt. Legg ned.

Vi har en interessant og essensiell parallell til forsvarspolitikken. Fra Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet kan man her i Oslo-gryta høre vedvarende tørrhoste hver gang katastrofen inntreffer og en ny tanke sklir inn gjennom en dør som uheldigvis står på gløtt. La dem hoste; Nord-Norge bør nå utarbeide sin egen forsvarspolitikk, og utvirke at den fremmes med ubendig kraft i riksmedier og på Stortinget.

Et eksempelpå hva som mangler ser vi i vedtaket om militær redningshelikopterbase i Tromsø, for 4,2 miliarder kroner inkludert to nye AW101 SAR Queen helikoptre.

Dette er for spinkelt. I nord synes man stort sett å være fornøyd, selv om ildsjeler som utrettelige Einar Sørensen har fightet for Forsvarets ønske om tre nye helikoptre, eller til og med fire. Virkeligheten er at opsjonen var på seks nye AW101, til meget fordelaktig pris. Det er en skandale at regjeringen bare gikk for to, og både tre og fire burde anses som klart utilstrekkelig.

SAR-basen kan bli redningen for kriserammede Tromsø kommune

AW101 er et fabelaktig helikopter, med stor lasteevne og spesielt rekkevidde som ingen andre og med fremragende instrumentering for våre forhold. AW101 kan leveres med svær bakluke med lasterampe for inn- og utkjøring med ATV eller snøscooter, eller lasting med større, tyngre kolli. Britene opererer AW101, i eldre men fullt modernisert EH101 Merlin versjon, i Nord-Norge. Seks, eller minst seks, nye AW101 vil gi oss muligheter vi sårt trenger.

Med minst seksnye AW101 kunne to avløse de gamle Puma F1-ene sysselmesteren har på Svalbard. Det trengs, og belyser hvordan en pool på minst seks AW101 bør ses i sammenheng med en kraftig utbygging av politiet i nord, inkludert med tilstrekkelige personellressurser oppunder Delta spesialstyrke nivå. Politiet bør organiseres og utrustes slik at sysselmesteren til enhver tid har de ressurser situasjonen vil kreve. Her vil AW101 spille en nøkkelrolle og synliggjøre at norsk myndighetsutøvelse på Svalbard ikke kan spilles sjakk matt ved å sette Longyearbyen lufthavn ut av drift for kortere eller lengre tid.

Vi bør ryddei definisjonene. USA er ikke lenger vår viktigste allierte. USA er vår sterkeste men også vår mest uforutsigbare allierte. Det er britene som er vår klart viktigste allierte og sammen med svenskene vår nærmeste allierte, med finnene tett på.

Vi undervurderer britenes rolle i forsvaret av Norge

Nordlands nye Trompetbør skjære igjennom Forsvarsdepartementets tradisjonelle tåkeprat. Nord-Norge har kompetanse til å sortere ut på de årlige forsvarsbudsjettene hva som spesifikt styrker forsvaret i nord. Og hvis ikke Oslo-gryta vil være med på det, bør man med egen landsdelskompetanse ta nødvendige kontakter, formelle eller uformelle, for å se bevilgningene i helhetlig sammenheng med britenes bevilgninger med bæring på forsvaret av Nord-Norge, og med svenskenes, og finnenes, bevilgninger til forsvar i nord.

Slik vil man kunne løfte frem meningsutveksling og debatt med briter, svensker og finner om samlet forsvarsevne, med Oslo-gryta relegert til tilhørerplass. Men dette krever at Nordlands Trompet snart gjaller!