Herold

Benn Folkvord er én av få skatteprofessorer innen jussfeltet. Han er varm tilhenger av åpne skattelister. Blant annet gir de landet en milliard kroner ekstra i året i skatt.

Snoking?

Vil senke personskatten

– Fortsatt for lett å unndra

(jbl.no*:)– Åpne skattelister er en gammel norsk tradisjon som går helt tilbake til 1600-tallet, sier Folkvord.*

Ifølge Skatteetaten er det siden rundt 1660 dokumentert at oversikter over hva myndighetene mente den enkelte skulle betale i skatt, ble slått opp på offentlige steder i byene.

Spoler vi frem i tid, husker Folkvord selv da han på 80- og 90-tallet dro til Klepp bibliotek for å bla i store bøker med lister over hva folk tjente, eide og betalte i skatt. Selv om det var underholdende, tror han ikke det var med og formet ham til å bli professor i skatterett.

– Alle bladde i de listene på biblioteket. Da listene ble digitalisert i 2001, ble det enda mer tilgjengelig. Åpne skattelister har ført til debatt der noen mener det handler om snokekultur, sier Folkvord.

Selv mener han at vi bør se forbi det argumentet og se på alt det positive med åpne skattelister.

– Kanskje er det et element av snoking, men åpne skattelister er en bra ting av flere grunner. Fordelene veier helt klart opp for ulempene. Konkret viser forskning at Norge får én milliard ekstra i skatteinntekter hvert år fordi listene er åpne. Åpne skattelister har ført til politiske debatter og konkrete regelendringer som er bra, sier Folkvord.

Han viser også til forskning fra Mari Rege ved UiS som viser at åpne skattelister bidrar til at folk oftere skifter jobb og får høyere lønn.

– Et mobilt arbeidsmarked er bra. Får folk høyere lønn, betaler de også mer i skatt.

På skatteetaten.no kan alle søke på personer i skattelistene. Men den du søker på, blir varslet. Du kan også se hvem som har søkt på deg. Tidligere kunne man søke anonymt i skattelistene, slik at den du søkte på ikke ble varslet. Solberg-regjeringen fjernet den muligheten i 2014. Da falt søkene med 90 prosent.

– Jeg ville hatt full åpenhet, slik det var før. Fordelen med et mobilt arbeidsmarked kan forsvinne.

Skatteprofessoren som nå bor på Bryne og underviser ved Universitetet i Stavanger, er også nestleder i Skatteklagenemnda. Som betyr at han er inne i saker der folk er mistenkt for å unndra skatt. For tre år siden satt han i Skatteutvalget, som kom med en rekke forslag til endringer av det norske skattesystemet.

– Etter mye arbeid, så vi at det var mulig å senke personskatten på inntekt for alle, betraktelig. Dette ville vi finansiere med inntekt fra økt skatt fra de rikeste, gjennom å tette smutthull i regelverket som noen benytter seg av, sier han.

Ideen var at folk skulle betale null i skatt opp til et visst nivå. Og deretter trappe gradvis opp til rundt 40 prosent for de som tjener aller mest. I dag er skatten på personinntekt på opp til 48 prosent.

– Jeg tror det ville ført til at folk jobbet mer. Forslaget om å ta opp andre skatter og justere ned personskatten, er i tråd med den norske likhetstanken. Men det er vanskelig å gjennomføre politisk, for forslagene til utvalget ble aldri realisert, sier han.

Folkvord synes det fortsatt er for lett å unndra skatt.

– Hvis man ser at noen slipper skatt, har det også et indirekte tap. I Skandinavia er høy tillit oljå i samfunnsmaskineriet. Nullskattytere er veldig skadelig for tilliten. Når mange rike ikke betaler skatt, går det utover en større gruppe. Meg og deg. Systemet avhenger av at folk er ærlige. Hvis det rokkes ved, kan systemet kollapse. Da må man ha mer kontroll, som koster mer penger, som vi heller kunne brukt på velferdstjenestene våre, sier han.

Ifølge professoren er det ikke de få rikeste som bidrar med mest skattepenger. De er de mange helt alminnelige, i vanlige jobber. I denne store gruppen med "vanlige" folk, er tallene i skattelistene mer riktige - selv om listene ikke forteller oss alt.

– Når det gjelder de rikeste, er det nok noen som skulle ha betalt mer skatt. Det er nok noen som burde være på topplistene, som ikke er der. Det er fortsatt for lett å unndra skatt. For eksempel å betale ut lønn via selskap. Utlendinger som jobber i Norge, kan enklere slippe unna skatt og betaler heller ikke formueskatt. Skaper de verdier i norske selskap, bør de også skatte til Norge.

Han får støtte fra tidligere klassevenn på Bryne videregående skole, Annette Alstadsæter fra Varhaug, som også er professor i skatt. Folkvord er professor i juss, mens Alstadsæter er professor i økonomi.

Begge mener det er for mange smutthull i skattepolitikken som bør tettes.

– I skattelistene ser man kun den inntekten som er betalt ut til personen. En kjent metode for å unngå dette er å ta skattefrie utbytter til et holdingselskap, noe som vår forskning viser er særlig omfattende i de høyere inntektslag. Vi må også huske på at i skattelistene så er verdien av formuen ofte mindre enn faktisk formue, på grunn av verdsettingsproblemer rundt unoterte aksjer og ulike rabatter. En annen ulempe er at Skatteetatens informasjonstilgang er mye dårligere fra utlandet, slik at det kan være at faktisk inntekt og formue er høyere enn skattelistene tilsier.

Hun leder forskningssenteret Skatteforsk, som består av rundt 100 forskere i et internasjonalt miljø.

– Vi vet at mange multinasjonale selskaper er kreative i regnskapsføringen sin og gjennom det betaler mindre skatt enn faktisk lønnsomhet skulle tilsi. Det er fortsatt mye som er hemmelig, men åpne skattelister er i alle fall en faktor som kan motvirke juks, sier Alstadsæter.