Herold

Eurospar-gründer Cato Solstad bidro med over 3,85 millioner kroner til felleskapet i siste skatteoppgjør, og slo dermed sin storebror Tore Solstad i Kragerø i den interne skattedysten. Begge brødrene sitter igjen med solide millionformuer etter salget av selskapet Partivarehandel AS.

Lillebror taper den interne kampen

Storsalget i 2022 ga millionformue

Hard kritikk av skattelistene

Dagligvaregründeren Cato Solstad (51), bosatt i Risør, betalte nesten fire millioner kroner i skatt i siste skatteoppgjør. Broren, Tore Solstad (49) i Kragerø, bidro med nesten det samme til sin kommune. Brødrene Solstad er med andre ord blant de største skatteyterne i sine respektive kommuner.

– Det er fint å bidra til felleskapet, sier Cato Solstad.

Når skattelistene rulles ut, leses lokalavisene som aldri før, og den suksessrike forretningsmannen med base på Brokelandsheia vet at dette betyr oppmerksomhet rundt privatøkonomi – noe han helst unngår.

Tallene viser at det er storebror Cato som vinner den interne skattekonkurransen:

Cato Solstad (Risør) hadde en inntekt på nesten 9,5 millioner kroner og betalte 3.856.000 kroner i skatt.

Tore Solstad (Kragerø) hadde en inntekt på litt over 9 millioner kroner og betalte 3,7 millioner kroner i skatt.

Lillebror Cato betalte med andre ord i overkant av 150.000 kroner mer i skatt enn sin storebror i Kragerø.

Cato Solstad forklarer at de høye tallene for både inntekt og formue er en direkte konsekvens av salget av selskapet Partivarehandel AS (PVH AS).

Selskapet ble solgt for 80 millioner kroner i 2022, og gevinsten fra dette salget har hatt stor innvirkning på Solstads økonomiske situasjon i det seneste skatteoppgjøret. Det er midlene fra dette salget som i stor grad bidrar til at hans personlige formue nå beløper seg til over 32 millioner kroner.

Solstad har ingen store innvendinger mot skattenivået generelt. Det er slik spillereglene i Norge er, og det er bare for Eurospar, brødrene Solstad og alle andre i Norge å innordne seg.

Selv om han selv er en stor skattyter, er Cato Solstad sterkt kritisk til offentliggjøringen av folks privatøkonomi.

Offentliggjøring av skattelister har en lang tradisjon som går helt tilbake til 1600-tallet i Norge, men Solstad ser ikke lenger hvilken nytte samfunnet har av denne innsynsmetoden.

– Jeg kikker jo i listene jeg også, men jeg ser ikke helt verdien. Skattelistene har utspilt sin rolle, det mener jeg i hvert fall, sier Cato Solstad.

Han tenker ikke bare på sin egen ubehagelighet ved fokus på egen økonomi, men på utsatte grupper i samfunnet som opplever denne blottleggingen av egen økonomi som en ekstra byrde i livet.