Appell 1. mai 2026
Plus
Krig i Ukraina. Krig i Iran. Massedrap og humanitĂŠr katastrofe i Gaza. Ăkende forskjeller. HĂžye priser. LĂžpske prisstigninger pĂ„ livsnĂždvendige varer; mat, strĂžm, drivstoff. Renter som spiser av lĂžnna...
Hva er svarene vi dessverre sÄ ofte fÄr i mÞte med alle disse utfordringene?
Stram inn. VÊr tÄlmodige. Ta regninga.
Er det rart flere og flere ser mĂžrkt pĂ„ fremtiden? Ăkonomiske utfordringer blir stadig en Ă„rsak til dĂ„rligere folkehelse. Derfor er fagbevegelsen viktigere enn pĂ„ lenge. NĂ„r makta samler seg pĂ„ toppen, mĂ„ motmakta bygges nedenfra. NĂ„r profittjag gĂ„r foran mennesker, mĂ„ vi organisere oss.
Eksemplene pÄ disse kan nevnes i fleng. Anbudsordninger innen helse, privatisering av nasjonal infrastruktur som jernbane, en dagligvarehandel som i praksis er et monopol.
Hva har denne privatiseringa og markedstankegangen gitt oss? Jevnt over dÄrlige tilbud, nedbygging av velferdsstaten, og strammere Þkonomi for lÞnnsmottakere.
Det er ikke arbeidsfolk som har skapt disse krisene â og det mĂ„ blir slutt pĂ„ at det er vi arbeidsfolk som skal betale for dem. Se bare pĂ„ den pĂ„gĂ„ende streiken i hotell- og restaurantbransjen. Tusenvis av ansatte har gĂ„tt ut i kamp for ei lĂžnn Ă„ leve av, for at kjĂžpekrafta skal styrkes, og for trygghet nĂ„r sykdom rammer. Fellesforbundet har pekt pĂ„ at dette er blant de lavest lĂžnte i Norge â folk som vasker rom, lager maten, serverer gjestene og holder hjulene i gang. Likevel forventes det at de skal stĂ„ stille mens prisene lĂžper fra dem. NĂ„ sier de: Nok er nok!
Det er dette fagforeningskamp handler om. Ikke bare kroner og Þre, men verdighet. Respekt. Makt over eget liv. Og vi vet at kamp virker. For ingenting av det vi har fÄtt, er gitt av velvilje. à ttetimersdagen ble ikke servert pÄ et sÞlvfat. Ferieloven ble ikke gitt i gave. Stemmeretten for kvinner oppsto ikke av seg selv. SykelÞnn, pensjon og faste jobber...
Disse rettighetene ble vunnet gjennom organisering, kampvilje og solidaritet. Derfor trenger vi ogsĂ„ politiske partier som stĂ„r skulder ved skulder med arbeidsfolk â ikke med markedskreftene.
RĂždt har brukt plassen sin pĂ„ Stortinget til nettopp det. RĂždt har vĂŠrt pĂ„drivere for forbud mot innleie fra bemanningsbransjen pĂ„ byggeplasser â et viktig slag mot sosial dumping og lĂžsarbeidersamfunnet. De har fĂ„tt gjennomslag for sterkere fullmakter til Arbeidstilsynet, slik at useriĂžse arbeidsgivere kan mĂžtes med bĂžter som faktisk svir. De har presset fram tiltak mot grov utnytting i arbeidslivet. Og de har lĂžftet fram sliterne i pensjonsdebatten â folk i tunge yrker som ikke kan stĂ„ til de er 72.
Ăk Husbankens lĂ„nerammer. Det hĂžres teknisk ut â men betyr i praksis flere rimelige boliger, bedre mulighet for fĂžrstegangskjĂžpere og sterkere satsing pĂ„ ikke-kommersielle boliglĂžsninger. I ei tid der boligmarkedet presser folk ut, er dette konkret fordelingspolitikk.
Hva betyr dette i praksis?
Det betyr tryggere jobber. FÊrre useriÞse aktÞrer. Mer makt til de seriÞse bedriftene og de organiserte ansatte. Det betyr at arbeidsfolk slipper Ä konkurrere mot bemanningsselskaper som presser lÞnn og vilkÄr nedover. Det betyr at flere kan gÄ av med verdighet etter et langt arbeidsliv. Det betyr at fellesskapet tar tilbake kontroll.
Og det viser én ting: NÄr fagbevegelsen mobiliserer, og nÄr folk velger representanter som faktisk lytter, da kan makt flyttes.
Men ingenting kommer av seg selv. HÞyresida stÄr klar med privatisering, svekking av arbeidsmiljÞloven, sykelÞnnsordningen og mer midlertidighet. Kapitalen organiserer seg hver dag. Derfor mÄ vi gjÞre det samme.
Vi mÄ verve flere medlemmer. Velge flere tillitsvalgte. Ta kampen pÄ arbeidsplassen. Kreve hele, faste stillinger. Kreve lÞnn Ä leve av. Kreve at de som skaper verdiene ogsÄ skal fÄ sin rettmessige del.
Vi kan ikke leve et liv der markedsliberalismen skal diktere og styre alt. Selvsagt skal vi gi av vÄr tid, vÄr kraft til Ä bidra i arbeid og for fellesskapet. Skape verdier, hjelpe medmennesker, kjenne pÄ det Ä vÊre til nytte for andre.
Men vi vil ha friheten til Ă„ ta egne valg. Ha tid til venner og familie. Ha tid til Ă„ leve!
For samfunnet bygges ikke kun i styrerommene og direktÞrkontor. Det bygges av renholderen, elektrikeren, bussjÄfÞren, lÊreren, kokken og helsefagarbeideren.
Kamerater: Historia viser at nÄr arbeidsfolk reiser seg, da rister makta. La oss aldri glemme at solidaritet, felleskap og samhold fortsatt er vÄre sterkeste vÄpen til frihet, fremtidshÄp og et verdig liv!
Gratulerer med dagen!!