Herold

Arbeiderkjempen Martin Tranmæl sa det slik:

«Vi må ha beina trygt plantet i norsk jord, men alltid med ansiktet vendt utover.»

Slik verden er nå, er det en påminnelse vi trenger.

Mens vi i Norge markerer 1. mai med tog, taler og lønnsforhandlinger, er virkeligheten en helt annen for millioner av mennesker. Krig og konflikt preger hverdagen i Gaza, Sudan, Iran, Jemen, Den demokratiske republikken Kongo, Myanmar – og ikke minst i Ukraina.

I påska leste jeg boka til Åsne Seierstad om Russland. Der møter vi det hun beskriver som «den perfekte soldat»: en ung mann, vokst opp i fattigdom, med vold og omsorgssvikt. En som har falt utenfor. En som i systemets øyne er «en ingen vil savne».

Perfekt for krig. Perfekt for Vladimir Putin og krigsmaskinen han har satt i gang. For det er ikke makta i Moskva som bærer byrdene som følger med krigen. Det er ikke deres sønner som sendes til fronten. Det er de fattige arbeiderne fra landsbygda. Minoritetene. De som allerede sto svakest.

Det forteller oss noe viktig:

Når forskjellene blir store nok, når fellesskapet svikter, når velferdsstaten ikke finnes, da blir mennesker råstoff.

Råstoff for krig. Råstoff for makt.

I Røros Arbeiderparti har vi en gammel parole: «Leve arbeidernes og bøndenes frie Russland.»

Den skapte diskusjon da den ble hengt opp igjen for noen år siden. Men den står seg fortsatt. For vår solidaritet har aldri vært med makta i Kreml. Den har vært med folket. Med arbeiderne og bøndene. Med de som bærer byrdene – ikke de som påfører dem.

Vi står med det ukrainske folket i deres kamp for frihet. Men vi står også med de russerne som rammes av et system de ikke kontrollerer. De som ikke får ta del i et ekte demokrati. De som sendes i krig. De som mister sine nærmeste. De som aldri fikk de mulighetene et demokratisk velferdssamfunn gir.

Internasjonal solidaritet handler om nettopp dette:

Å se menneskene bak fiendebildet. Å forstå at kampen ikke står mellom folk – men mellom makt og misbruk av makt.

Derfor må vi, også her hjemme, kjempe for at ingen faller utenfor. Kjempe for mindre forskjeller, sterke fellesskap og trygge liv. Ikke bare fordi det er rett – men fordi alternativet er, som vi ser, et samfunn der mennesker kan gjøres til midler for andres makt.

Solidaritet stopper ikke ved landegrensene. Måtte vi aldri miste håpet om fred og frihet for alle verdens folk.

Gratulerer med dagen!