Skal teste hjerneimplantat mot alvorlig depresjon
Forskerne hÄper teknologien kan hjelpe pasienter som ikke har hatt effekt av flere medisiner.
Et lite hjerneimplantat skal nÄ testes pÄ mennesker med alvorlig depresjon.
Det amerikanske selskapet Motif Neurotech opplyser at de har fÄtt grÞnt lys fra det amerikanske legemiddelverket FDA til Ä starte en tidlig studie.
MĂ„let er Ă„ undersĂžke om teknologien kan hjelpe pasienter som ikke har hatt god nok effekt av flere medisiner, melder Wired.
PÄ stÞrrelse med et blÄbÊr
Implantatet er omtrent pÄ stÞrrelse med et blÄbÊr.
Det skal legges inn i hodeskallen, over hjernen. IfĂžlge selskapet skal det ikke berĂžre selve hjernevevet.
Implantatet skal sende svake elektriske signaler til et omrÄde i hjernen som er knyttet til depresjon. Det styres trÄdlÞst ved hjelp av en enhet som bÊres pÄ hodet.
Selskapet hevder at inngrepet etter hvert kan gjĂžres uten innleggelse, og skal ta rundt 20 minutter.
Ikke en godkjent behandling
Tillatelsen fra FDA betyr ikke at behandlingen er godkjent for vanlig bruk.
Den betyr at selskapet fÄr teste utstyret i en klinisk studie. FÞrst og fremst skal forskerne undersÞke om implantatet og inngrepet er trygt.
Deltakerne skal fÞlges i 12 mÄneder. Forskerne skal ogsÄ fÞlge med pÄ depresjonssymptomer, angst, livskvalitet og hvordan deltakerne fungerer i hverdagen.
Studien skal etter planen gjennomfĂžres ved opptil Ă„tte steder i USA.
NĂ„r medisiner ikke virker
MÄlgruppen er personer med behandlingsresistent depresjon. Det betyr vanligvis at pasienten har prÞvd minst to ulike antidepressiver uten Ä fÄ god nok effekt.
Dette er en gruppe som ofte har fÄ gode behandlingsalternativer igjen.
I en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening ble det i 2025 vist til at rundt 30 prosent av pasienter med depresjon etter hvert kan fylle kriteriene for terapiresistent depresjon.
I Norge ble dette anslÄtt Ä gjelde mellom 11.000 og 18.000 personer i 2021.
Et stort helseproblem
Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene blant voksne.
Folkehelseinstituttet anslÄr at rundt én av ti i Norge fÄr en depressiv lidelse i lÞpet av et Är.
Verdens helseorganisasjon anslo i 2025 at rundt 332 millioner mennesker i verden lever med depresjon.
Advarer mot ny dopingtrend: Man blir et forsĂžksdyr
Bygger pÄ tidligere forskning
Teknologien bygger pÄ forskning pÄ elektrisk stimulering av hjernen.
Tanken er at svake elektriske signaler kan pÄvirke omrÄder i hjernen som er involvert i depresjon.
Det er tidligere gjort smĂ„ studier pĂ„ lignende behandlinger, melder Science. Ăn studie fulgte fem pasienter med alvorlig depresjon over fem Ă„r. Tre av dem var symptomfrie etter fem Ă„r.
Samtidig var studien svĂŠrt liten, og det ble rapportert om alvorlige problemer, blant annet infeksjon og tekniske feil.
Tidlig, men viktig steg
Den nye studien kan gi viktige svar pÄ om implantatet er trygt nok til Ä testes videre i stÞrre studier.
Den kan ogsÄ gi de fÞrste tegnene pÄ om behandlingen kan ha effekt mot alvorlig depresjon.
Men det vil fortsatt kreve mer forskning fĂžr et slikt implantat eventuelt kan bli en vanlig behandling.
Dette vet vi
Hva testes? Et lite, trÄdlÞst hjerneimplantat som skal sende elektriske signaler til et omrÄde i hjernen som er knyttet til depresjon.
Hvem kan fÄ det? Voksne med alvorlig depresjon som ikke har hatt god nok effekt av flere medisiner.
Er behandlingen godkjent? Nei. Tillatelsen betyr bare at implantatet kan testes i en klinisk studie.
Hva skal forskerne undersÞke? FÞrst og fremst om implantatet og inngrepet er trygt. De skal ogsÄ fÞlge med pÄ depresjonssymptomer, angst og livskvalitet.
Hva vet vi ikke ennÄ? Om behandlingen faktisk virker godt nok, hvor lenge effekten varer, og hvilke bivirkninger som kan oppstÄ over tid.