Herold

Tilgangen til dagslys varierer allerede kraftig gjennom året. Da er dette ekstra kritisk.

Regjeringen vil gjøre dagslyskravene mer fleksible for å bygge flere og billigere boliger. Intensjonen er forståelig, men konsekvensen kan bli at en av de viktigste kvalitetene i hjemmet svekkes.

Vinduet er den viktigste kontakten med omverdenen.

Det gir ikke bare dagslys men også utsyn til vær, døgnrytme og liv i nærmiljøet, særlig til eldre og personer med redusert mobilitet.

Folk er mer hjemme

Når kravene til dagslys i rom som kjøkken og soverom reduseres, mister vi denne kontakten i rom der vi oppholder oss store deler av dagen. Det handler om livskvalitet.

Dette blir enda viktigere i et samfunn der flere tilbringer mer tid hjemme.

• Hvem taler beboernes sak? Alarmerende forslag om dagslys i nybygg

Kjøkken og soverom brukes i dag til hjemmekontor, lekser og studier. Når dagslystilgangen reduseres i disse rommene, påvirker det hvor mye naturlig lys vi faktisk eksponeres for i løpet av dagen.

Dagslys er ikke en luksus, men en grunnleggende kvalitet i boliger. Å svekke kravene kan gi kortsiktige gevinster, men risikoen er at vi bygger boliger som i mindre grad ivaretar helse, trivsel og grunnleggende behov.

Kvaliteten på innemiljøet

Dagslys henger sammen med sentrale deler av det vi kaller indoor environmental quality (IEQ), altså kvaliteten på innemiljøet, som omfatter blant annet lysforhold, luftkvalitet, termisk komfort og hvordan rommet oppleves å være og oppholde seg i.

Alt dette henger tett sammen. Mindre dagslys kan gi mer lukkede boliger, med svakere opplevd og faktisk innemiljøkvalitet.

Kunstig lys koster

Å redusere dagslyskravene kan gi lavere byggekostnader og dermed billigere boliger på kort sikt. Men konsekvensen er ofte høyere bokostnader.

Mindre dagslys øker behovet for kunstig belysning og i noen tilfeller oppvarming, noe som gir høyere energiforbruk og strømregninger over tid. Dette rammer særlig grupper som oppholder seg mye hjemme, som eldre, studenter og personer med begrenset økonomi.

Kostnadene flyttes dermed fra utbygger til beboer. Fra en kortsiktig gevinst i byggefasen til en langsiktig belastning i bruksfasen.

Overlates til betalingsvilje

Når krav svekkes, flyttes også ansvaret fra myndigheter til markedet. Dagslys har lenge vært en del av minimumsstandarden i boliger nettopp for å sikre kvalitet for alle.

Hvis dette overlates til betalingsvilje, risikerer vi at tilgang til dagslys blir et klassespørsmål, der gode lysforhold blir en luksus for de få.

Dagslys er avgjørende for døgnrytmen vår og reguleringen av kroppens biologiske systemer. Mangel på dagslys forstyrrer hormonproduksjonen vår. Dette gjelder blant annet søvnkvaliteten, humør, energinivå, men også sykdommer som påvirker hjernen og nervesystemet, utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser som schizofreni og stemningslidelser.

I Norge, hvor dagslystilgangen allerede varierer kraftig gjennom året, blir dette ekstra kritisk. Vi bør derfor opprettholde og videreutvikle dagslyskravene. Ikke redusere dem.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Noen av oss er født i riktig nabolag

Her har noen fått være alene hjemme og designe vinduer. Det er rett og slett litt gøy

Massiv naboprotest mot byggeplanene på Vulkan: – Ble litt overrasket

Vi må gripe sjansen før byen blir for stygg