Herold

Gunhild har vært frivillig i 12 år. Flere burde gjøre som henne, mener lykkeforsker.

Saken oppsummert:

• Gunhild Heni Peterzens har vært frivillig hos Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus i 12 år, og hun finner stor glede i å jobbe med dyrene.
• Frivillighet gir Gunhild muligheten til å bidra til samfunnet, samtidig som hun opplever personlig vekst og økt livskvalitet.
• Lykkeforsker Helge Thorbjørnsen mener frivillig arbeid gir både samfunnet og individet positive effekter, som økt mestringsfølelse og bedre selvfølelse.
• Tross en nedgang i frivilligheten under koronapandemien, er frivilligheten i Oslo robust, med mange som bidrar til å gjøre samfunnet bedre, ifølge Julianne Ferskaug, byråd for sosiale tjenester.
• Gunhild planlegger å fortsette som frivillig livet ut, da hun føler at hun får mer tilbake enn hun gir.

– Det beste med å være frivillig er selvfølgelig dyrene, sier Gunhild Heni Peterzens (31) og smiler.

– Man kan fortelle dem alt, uten at de bryr seg om hva man sier. De bryr seg ikke om hvem man er.

Hun står i førsteetasje,katteetasjen,i en stor gul villa på Nordstrand som kalles hjelpesenteret, drevet av Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus (DOOA).

Gunhild kommer hit som frivillig minst en dag i uka. Ofte flere.

Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus har i dag 238 frivillige. De har hatt økt pågang fra folk som vil bidra de siste årene.

Gunhild fyller rollen som dyrepasser, fosterhjemskoordinator, adopsjonsansvarlig og besøksvert.

Å bli kjent med og tilbringe tid med de andre frivillige, er et stort pluss for henne.

– Men det aller morsomste er å se hvordan dyra utvikler seg fra inntak, til de blir adoptert ut, sier hun.

– Å se hvor trygge de blir.

– Gir et varmere samfunn

At Gunhild er frivillig, er ikke bare positivt for dyrene og DOOA:

– Det er en god handling overfor andre som trenger det mer enn en selv. Det er det viktigste, sier lykkeforsker Helge Thorbjørnsen.

– Men det å gjøre noe godt for andre, har også mange positive effekter for en selv.

Blant annet økt mestringsfølelse og bedre selvfølelse.

– Det kan også gi en større grad av mening i livet. Man får det bedre i eget liv av å hjelpe til og å bidra.

Lykkeforskeren er ikke i tvil om at flere burde gjøre som Gunhild:

Det er ingen hemmelighet at man får et varmere samfunn hvis det er mye frivillighet.

Helge Thorbjørnsen

Koronapandemien førte til en nedgang i frivilligheten.

Men i Oslo er nå nesten like mange frivillige som før pandemien, ifølge en ny rapport utført på oppdrag av Oslo kommune.

Det samme er tilfellet for resten av landet, ifølge Frivillighet Norge.

I Oslo var 51 prosent frivillige i fjor, mens på landsbasis var 61 prosent frivillige.

– Frivilligheten i Oslo er helt utrolig robust. Det er så mange mennesker som bruker så mange timer og engasjement på å gjøre samfunnet bedre, sier Julianne Ferskaug, byråd for sosiale tjenester.

– De frivillige gjør byen bedre for de rundt seg, og byen bedre som helhet.

Hovedfunn fra rapporten «Frivillig innsats i Oslo»

• Frivilligheten i Oslo står sterkt. Pandemien ser ikke ut til å ha hatt stor betydning på antall medlemskap eller den frivillige innsatsen som legges ned
• Det frivillige arbeidet utgjør 16 000 årsverk
• Befolkningen gjør like mange timer frivillig arbeid som tidligere i snitt, men det er færre frivillige som står bak arbeidet. De er også aktive i færre organisasjoner enn tidligere.
• Oslos innbyggere i snitt er medlem av 1,4 foreninger
• Det er 6000 frivillige organisasjoner på lokalt nivå og over 1600 på nasjonalt nivå i Oslo
• De frivillige organisasjonene har omtrent 11.000 ansatte, de fleste er deltidsansatte
• Det er store forskjeller i frivilligheten mellom bydelene. Folk gjør mer frivillig arbeid i øst enn i vest
• Foreldre med barn i barne- og ungdomsskolealder, de over 60 år, menn og de med mer enn fire års universitetsutdanning gjør mer frivillig arbeid

Kilde: Frivillig innsats i Oslo, Øyvind Bugge Solheim, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Rapporten er utført på oppdrag av Oslo kommune

Frivilligheten kan også gi en fellesskapsfølelse for dem som er utenfor det tradisjonelle arbeidslivet, mener Ferskaug.

– Man får ytt på den måten man selv har kapasitet til, som kanskje ikke er nok til å fylle en heltidsstilling, sier hun.

– Men det kan være nok til å gjøre en enorm forskjell for de rundt en.

Vil fortsette livet ut

Gunhild har studert religionsvitenskap og er jobbsøker. Det frivillige arbeidet hos DOOA får tiden til å gå mens hun er på leting.

Dessuten merker også hun de positive effektene av å være frivillig:

– Det er absolutt helsefremmende. Man føler seg mer avslappet. Vi har noen som er kosevakter her, fordi de syns det er godt for sjela å hilse på dyrene, sier hun.

– Man kommer seg også litt ut av komfortsonen av og til. Man får utviklet seg. Utfordret seg.

Hun er ikke i tvil om at hun vil fortsette som frivillig, også når hun lander drømmejobben.

Hun føler at hun får mer tilbake enn det hun gir.

– Jeg vil heller ha betalt i kattekos enn penger. Det er kanskje litt feil å si, sier Gunhild og smiler.

– Men det veier i alle fall veldig godt opp med all kosen man får. Jeg fortsetter nok som frivillig hos DOOA resten av livet.