Herold

Donald Trumps krig mot Iran har ført landets innbyggere ut i dyp fattigdom. Nå lurer flere på om det finnes noen vei tilbake, ifølge storavis.

Kort fortalt

Irans økonomi, som allerede var kriserammet, er under massivt press etter at USA og Israel gikk til koordinert angrep 28. februar.

Sanksjoner har rammet Irans oljeeksport og landets banker, og utløst masseprotester mot regjeringen.

Inflasjon og skyhøye matpriser gjør hverdagen uutholdelig for mange innbyggere.

Iran presser på for å gjenåpne Hormuzstredet for å lindre den økonomiske krisa.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Bedrifter stenger ned, internettstenging rammer næringslivet hardt, arbeidsledigheten går rett opp og prisene på mat skyter i været.

Siden USA og Israel gikk til koordinert angrep på Iran 28. februar, står landets allerede kriserammede økonomi overfor et massivt press.

Selv om USA opphevet midlertidig sanksjoner mot Iran på grunn av en høy oljepris, har sanksjonene i lengre tid rammet iransk oljeeksport, skipsfart og banker. Sanksjonene ble innført fordi amerikanerne hevder at Iran ikke overholder forbudet mot å utvikle atomvåpen.

Utløste masseprotester

Hverdagen i Iran er i ferd med å bli uutholdelig for mange, ifølge The Wall Street Journal (WSJ), som skriver at «iranerne føler smerten når økonomien deres synker ned i en dødsspiral».

- Det er et autoritært regime som kan påstå at motstand mot økonomisk press er et spørsmål om nasjonal stolthet (for landets innbyggere, journ.anm.). Men når de etter hvert går tom for penger som følge av blokaden, så kan stadig flere bli tvunget til å vise politisk motstand, sier Iran-ekspert Alex Vatanka ved Middle East Institute til avisa.

Fallet i verdien av landets valuta og raskt stigende priser utløste masseprotester mot den iranske regjeringen ved årsskiftet.

Regimet knuste protestene med dødelig makt, der flere tusenvis mistet livet, ifølge den USA-baserte menneskerettsgruppa Human Rights Activists News Agency (HRANA).

For å begrense de økonomiske konsekvensene, har den iranske regjeringen økt lønningene, subsidiert basisvarer og delt ut penger til fattige, ifølge WSJ.

Det siste initiativet ber om at supermarkeder skal tilby varer på kreditt til kunder som ikke kan betale kontant.

Likevel står myndighetene overfor vanskeligheter som ikke har eksistert på flere tiår, der regjeringens innsats har blitt kritisert som «for treg» og «begrenset».

«Hadde blitt skremt»

Selv iranske statlige medier slår alarm om den kriserammede økonomien.

- Hva skjer i dette landet, Mr. Pezeshkian?, spurte nyhetsanker Elmira Sharifi under en TV-sending tidligere i uka, der hun rettet budskapet rett inn i kamera mens hun kommenterte at iranere ikke lenger har råd til basisvarer som ris, sukker, matolje, frukt, meierivarer og medisiner, siterer Iranian International.

«Hadde president Masoud Pezeshkian sett dette, hadde han kanskje blitt skremt. Statlige medier henvender seg sjelden direkte til myndighetspersoner der de krever ansvarliggjøring», skriver nettstedet.

Det vises til at problemene har forverret seg siden Pezeshkian kom til makta i 2024. I tillegg har tilgangen til varer blitt vanskeligere og forsyningskjeder blitt påvirket.

Mangelen på stål og andre råvarer hemmer produksjonen i ulike bransjer. Elektroniske varer, som for det meste importeres, er mangelvare og til gjengjeld, dyre.

- Vi klarer det ikke

- Vi pleide å spise ute to ganger i måneden, uttalte Marjan, som bor i Irans nest største by, Isfahan, til BBC i februar. Etternavnet nevnes ikke på grunn av sikkerhetsmessige årsaker.

- Nå klarer vi det bare ikke. Vi må spare de pengene for å betale husleia, sa hun.

- Inflasjon har i bunn og grunn blitt en månedlig del av livene våre nå, sier Amir, en 29 år gammel engelsklærer i Karaj, 30 kilometer vest for Teheran som viser til at prisene lett stiger ti prosent i måneden.

- Det er ikke lenger rimelig å leve, sier Mahdi Ghodsi ved Institutt for internasjonale økonomistudier i Wien til WSJ, som hevder videre:

- Iran er på sitt svakeste punkt.

Påvirker millioner

Det å ha råd til livets nødvendigheter blir en stadig større utfordring for mange iranere på grunn av høy inflasjon.

BBC skriver at de offisielle tallene viser at «grunnleggende nødvendigheter» har gjennomsnittlig økt med 60 prosent i løpet av det siste året. I løpet av den samme perioden har matprisene doblet seg.

Skyhøye matpriser har gjort at rødt kjøtt har «forsvunnet» fra iranske middagsbord og blitt erstattet med billigere alternativer som kylling, ost eller bønner.

Ifølge tidligere anslag fra Gholamhossein Mohammadi, en tjenestemann ved det iranske arbeids- og sosialdepartementet, har rundt én million iranere blitt kastet ut av arbeid på grunn av den pressede økonomiske situasjonen.

Ytterligere én million mennesker skal være indirekte påvirket. Omtrentlig er det snakk om 25 millioner arbeidende iranere i landet, ifølge WSJ.

Før USAs blokade av iranske havner ble innført, gikk mesteparten av Irans oljeeksport og mesteparten av importen av alt fra mat, legemidler, til råvarer, gjennom Hormuzstredet mellom Iran og Oman.

Fraktstatistikk viser at Iran nå sliter med å få fraktet olje og andre råvarer som sto for mesteparten av inntektene.

- Ingen bevis

Så seint som i mars eksporterte Iran 1,85 millioner fat råolje per dag, til en verdi av 191 millioner dollar til internasjonale priser, ifølge WSJ.

- Iran prøver å omgå den amerikanske blokaden ved å benytte alternative handelsruter. De bruker jernbaneforbindelser med Tyrkia, Armenia og Aserbajdsjan, samt Kaspihavet i nord, for å importere varer, sa den iranske lovgiveren Ebrahim Najafi nylig i landets parlament.

- Det finnes ingen bevis for at noen iransk oljelast har brutt den amerikanske blokaden og nådd kinesiske kunder eller andre kjøpere, sa Homayoun Falakshahi, som er senior oljeanalytiker hos selskapet Kpler, ifølge avisa.

Selskapet har meldt at minst elleve skip lastet med korn, mais og solsikkeolje har ankommet Irans havner ved Kaspihavet siden den amerikanske blokaden startet. De hadde avreise fra Russland, Kasakhstan og Turkmenistan.

Vil ha rask åpning

Som en indikasjon på hvor viktig Hormuzstredet er for landets økonomi, presser Iran på for å få til en rask gjenåpning av Hormuzstredet. Ifølge Axios vil Iran gjenåpne Hormuzstredet og avslutte krigen, men utsette samtalene om kjernekraft til et seinere tidspunkt.

USAs president, Donald Trump, er skeptisk til Irans nye forslag til fredsavtale fordi det ikke berører atomprogrammet, opplyser en amerikansk tjenestemann. USAs utenriksminister Marco Rubio sier til Fox News at Iran er ute etter å kjøpe seg mer tid.

Oljeprisen gjorde et kraftig hopp onsdag formiddag etter meldinger om at Trump varslet en langvarig blokade av iranske havner.