Herold

Helt vanlige infeksjoner kan føre til alvorlig sykdom flere år senere i livet. Nå mener eksperter at vi må forholde oss til virus på en ny måte.

– Vi har undervurdert virusene. Det blir stadig tydeligere at virus kan spille en rolle ved kroniske sykdommer, sier professor i virologi, og leder av Influensasenteret i Bergen, Rebecca Cox.

I årevis har samfunnets respons på virusinfeksjoner som influensa, RS-virus og korona, vært fokusert på ett mål: å hindre akutt sykdom, sykehusinnleggelse og død.

Men ifølge eksperter kan denne tilnærmingen ha gjort oss blinde for en annen trussel:

De snikende, kroniske skadene som oppstår i kjølvannet av infeksjonene.

Rebecca Cox er professor ved Universitetet i Bergen, og leder av Influensasenteret. Hun mener vi har undervurdert risikoen for senskader fra vanlige virussykdommer.

– Kan ramme hjertet

Cox viser til at vanlige virus er arkitektene bak mange alvorlige helseutfordringer.

– Influensa kan forårsake hjerneslag og hjerteinfarkt, selv etter at infeksjonen er overstått, forteller Cox.

Hun ramser opp en rekke andre virus som forskerne nå tror gir senfølger.

– Den økte risikoen for langvarige eller kroniske helseplager bør inkluderes når man vurderer om man skal vaksinere seg, fremfor å kun vurdere om man vil bli beskyttet mot selve infeksjonen, sier Cox.

Nylig fant forskere en sammenheng mellom helvetesild og demens. Nyheten førte til at nordmenn strømmet til apotek for å vaksinere seg mot sykdommen.

Senest i februar i år valgte Folkehelseinstituttet å anbefale at en vaksine mot helvetesild skal inngå i voksenvaksinasjonsprogrammet.

– Jeg tror det er en økende forståelse i befolkningen for at en akutt virusinfeksjon også kan ha langvarige helsemessige konsekvenser, sier Cox.

Hun viser til en OECD-rapport som nylig konkluderte med at 75 millioner mennesker i OECD-landene, ble rammet av long covid i starten av pandemien. Helseutgiftene er beregnet til over 500 milliarder kroner.

Selv om forekomsten av long covid ikke er like høy i dag, vil de direkte helseutgiftene til å behandle tilstanden, beløpe seg til rundt 100 milliarder kroner i året.

Ifølge rapporten vil nye tilfeller av long covid skape en betydelig belastning for økonomien det neste tiåret.

– «Hacker» cellene våre

– Virus er kompliserte organismer, og langtidsvirkningene kan komme mange tiår etter den akutte sykdommen, sier spesialist i infeksjonsmedisin ved Universitetet i Oslo, Arne Søraas.

Også han tror vi har undervurdert virusenes evne til å gi skadelige virkninger på lengre sikt.

– Vi må huske på at virus går inn i cellene våre og «hacker» disse. Når en celle først er hacket, er det egentlig bare fantasien som setter grenser for hva som kan skje.

– Vi bør ha respekt for dette kompliserte samspillet mellom kroppen vår og virusene, og at det i praksis er umulig å forutse langtidsvirkninger, sier Søraas

Spesialist i infeksjonsmedisin og koronaforsker, Arne Søraas.

Søraas har ledet den norske koronastudien, som har fulgt opp 150.000 nordmenn gjennom pandemien.

Forskeren har flere ganger advart om at mange får alvorlige plager etter å ha blitt smittet av koronaviruset.

Søraas mener Folkehelseinstituttet ikke tok nok hensyn til long covid, da de ga sin anbefaling til regjeringens smittevernstrategi i 2022. Han viser til at langtidsvirkninger heller ikke ble nevnt Regjeringens ferdige strategidokument.

Ifølge Søraas er det nå i tråd med Norges offisielle smittevernråd å møte på jobb eller skole, selv om man har symptomer på covid-19.

– Dette skiller seg fra andre lands anbefalinger, og er et eksempel på at langtidsvirkninger har fått for lite oppmerksomhet i Norge, sier Søraas.

Nå etterlyser han større fokus på mulige langtidsvirkninger dersom en ny pandemi rammer verden.

– Neste pandemi kan være verre. Hvis covid-19 hadde hatt langtidsvirkninger som HIV, en dødelig sykdom med en lang latenstid, hadde vi hatt en katastrofal situasjon nå.

Smitteverndirektør Kristian Tonby ved Folkehelseinstituttet.

FHI: – Mer overvåking av senfølger

Også ved Folkehelseinstituttet er det en økende erkjennelse av at virusene kan påvirke helsen vår lenge etter at feberen har lagt seg.

– De siste årene er det kommet mer kunnskap om at enkelte virus kan ha betydning også for langvarige helseutfall, sier smitteverndirektør Kristian Tonby i FHI.

Han mener det er rimelig å påpeke at fagmiljøene historisk ofte har vurdert virusinfeksjonene mest ut fra den akutte sykdomsfasen, men advarer mot å overtolke enkeltstudier.

Ifølge smitteverndirektøren er det er for tidlig å slå fast at RS-viruset fører til astma hos barn, eller at helvetesild gir økt risiko for demens.

– Dette er sammenhenger som er vanskelig å dokumentere. Det riktige er å ta ny kunnskap inn i vurderingene etter hvert som den blir robust nok, og samtidig være tydelig på hva som er godt dokumentert, og hva som fortsatt er usikkert.

Tonby er uenig i påstanden fra Søraas om at FHI ikke har prioritert long covid når de har utarbeidet sine smittevernanbefalinger under pandemien.

– Det stemmer ikke. Senfølger er en reell og viktig problemstilling, men det er legitimt å diskutere om dette burde vært tillagt enda større vekt i enkelte vurderinger.

–Vil senfølger bli viktigere i smittevernberedskapen ved en eventuell ny pandemi?

– Ja, det er sannsynlig. Alvorlighetsgrad, dødelighet, og belastning på helsetjenesten vil alltid være helt sentrale tidlig i forløpet, men erfaringene fra covid-19 er at man planlegger for enda mer overvåking av og forskning om mulige senfølger, sier Tonby.