Herold

Når og hvordan skal man som foreldre blande seg inn i ungdommens liv? Helsesykepleier Kjersti Margrete Finsrud har gode råd.

Finsrud har jobbet med barn, unge og familier i over 25 år og sitter på en bred erfaring på hvilke utfordringer, tanker og følelser ungdommene har.

Men hva med foreldrene? Hvordan skal de navigere seg og hvordan kan man være en god støtte i en tid det skjer mye.

Tid er nøkkelen

– Foreldre kan ofte tenke at når barna blir eldre at de ikke trenger dem på samme måte lenger, men det er nettopp i denne tiden når det dukker opp mye tanker og følelser man trenger at de er der, forteller Finsrud.

Hun understreker at selv om kroppen utvikler seg raskt, er verken modenheten eller hjernen ferdig utviklet før langt inn i 20-årene.

Finsrud råder derfor foreldre til å finne en god balanse mellom å vise interesse for ungdommens liv og hverdag, samtidig som de respekterer behovet for privatliv og selvstendighet.

Men hvordan gjør man det?

Selv om man som forelder står i en travel hverdag med kjøring hit og dit, middagslaging og e-poster som tikker inn fra jobb, understreker helsesykepleieren viktigheten av å være tilgjengelig, ta seg tid til gode samtaler og stille åpne spørsmål.

– Ta deg tid til å legge fra deg Pc og mobil å bare være rundt barna, sier hun.

Allerede da er mye gjort mener Finsrud.

– Hvis man først får ungdommen på tomanshånd så still de åpnespørsmål.

Hun understreker at det er viktig å la ungdommen slippe til med sine tanker uten å avbryte eller komme med egne problemer

Bekymringene er ulike

Finsrud, som jobber ved en helsestasjon for ungdom som helsesykepleier og sexologisk rådgiver, møter daglig et bredt spekter av ungdommer.

Selv om mange av dem har en tilknytning til Vestby, er det også flere som kommer fra andre kommuner.

– De som går på høgskolen kan for eksempel slite med hjemlengsel, mens andre kan ha bekymringer knyttet til venner, kjæreste eller konflikter hjemme, sier hun.

Ifølge Finsrud er det flest jenter som oppsøker gratistilbudet på helsestasjonen. Videre peker hun på at det er gjennomsnittlig 15 prosent gutter som bruker tilbudet på landsbasis.

Det tror hun har sin naturlige forklaring.

– Det er nok fordi det er litt skamfullt for gutter å ta opp tema som handler om kropp, og gutter snakker mindre seg i mellom om utfordringer knyttet til tema, forteller hun.