Herold

Kommunen er på felgen. Det er dyrt å bo her. Men det må være en grunn til at 80.000 mennesker likevel velger Tromsø.

Hvis man vil,er det ikke så vanskelig å finne feil med Tromsø. En sentral oppgave for oss i mediene, er nettopp å påpeke feil. Det skal og må vi gjøre.

Men vi har også et ansvar for å løfte opp det som er bra, det som fungerer, de som får til noe. Ellers blir bildene vi skaper ikke i tråd med virkeligheten, slik de fleste kjenner den.

Det helt nødvendige kritiske blikket kan nok av og til stå i veien for oss. Vi ser kanskje ikke det som er bra så godt som vi burde.

Balansen mellom å være kritisk og konstruktiv kan ofte være hårfin. Og når man påpeker noe som er feil eller dårlig, så ligger det som regel et ønske om forbedring i bunn.

HELGE NITTEBERG, bio siste

I skrivende stundgår det trått i Tromsø kommune, altså i selve institusjonen Tromsø kommune. I tillegg er det dyrt å bo og leve her. Utfordringene i kommunen og prisnivået kan fort skape et inntrykk av at det meste er galt.

Sånn er det heldigvis ikke. Mye er bra med Tromsø. Ikke for alle, men for de fleste. Ikke på alle områder, men på mange.

Folketallet øker.Snart bor det 80.000 mennesker i byen. Det er nok en indikator på at mange tross alt trives her, selv om vi kan lese historier om folk som av ulike grunner flytter fra byen.

Men hvisvi snur på det, og ser på glasset som halvfullt: Hva er det som gjør at 80.000 mennesker, pluss studenter som ikke er folkeregistrert i Tromsø, ønsker å leve livene sine her?

Det er nok flere grunner enn det er plass til her, men dette kan kanskje være noen:

Tromsø erpasse stort. Vi slipper unna de verste storbyproblemene, men er samtidig mange nok folk og har mange nok tilbud til at det finnes noen for de fleste og noe for de fleste. Det er mulig å leve et rolig og tilbaketrukket liv, og i neste øyeblikk smelte inn i mengden.

Tromsø eren aktiv by. Det skjer noe nesten hele tiden, også på hverdager. Vi har festivaler året rundt, og ellers et rikt kulturliv. Konserter, konferanser, debatter, fotballkamper, museer, Tromsøbadet og andre små og store møtesteder som samler folk og fe. Et rikholdig uteliv som få andre norske byer kan måle seg med. Og det finnes godt med aktiviteter som ikke koster noe, ikke minst i naturen.

Tromsø harsjel og sjarm. Det er litt vanskelig å definere, men Tromsø har en tydelig identitet sammenliknet med mange andre byer. Det er først og fremst folkene som skaper den, men også arkitekturen, de arkitektoniske perlene, blandingen av gammelt og nytt, pent og stygt, trehus og murhus, smugene, statuene, Skansen, bruene, de gamle kioskene, bydelene, distrikts-Tromsø, et sentrum som er kompakt og spekket med innhold. Og ikke minst den rike historien: Ishavsbyen. Porten til Ishavet. Nordens Paris. Universitetsbyen. Kulturbyen.

Vi kommerikke utenom naturen. Den er bare et steinkast unna. Du kan se en fjelltopp fra enhver vinkel i byen, havet er nært hvor enn du er og nærmeste turløype er ofte rett utenfor stuedøra.

Vinteren snakkesdet mye om. Naturlig nok. Den er magisk på sin måte – med nordlys, kalde og klare vinternetter og puddersnø så langt øyet kan se, men det er fort gjort å glemme sommeren. Når sola skinner, himmelen er blå og graderstokken viser 20 pluss er det få andre steder som er bedre å være enn i Tromsø. Vi vet å sette pris på disse dagene, for de kommer ikke hver dag. Men de kommer forhåpentligvis snart.

Men bestav alt er folkene. Tromsøværingene. De som har vært her i generasjoner, og de som har kommet utenfra og blitt tromsøværinger. Du treffer på høyrøstede, sjenerte, fargerike, mer anonyme, humørfylte, kranglevorne, engasjerte, lune, rause og nesten bare vennlige folk. Det er alle dere som gjør Tromsø til byen den er. En by som ikke er perfekt, men som er god. Mest god.

God helg!