Årsmøte i Sannidal Historielag: – Fikk trappestol for å rekke opp til de øverste hyllene
Plus
Sannidal historielag trekker masse folk når det holdes møter i bygda.
Årsmøter i foreningen er ingen unntak. Forrige onsdag var salen på Samfunnshuset nesten full allerede en god halvtime før møtestart. Det var trolig rundt 170 personer til stede, hvis vi regner med dugnadsgjengen på kjøkkenet, som hver gang gjør en kjempejobb med smøring, oppdekking og rydding.
Det er noe tradisjonelt med årsmøter. Etter velkommen fra leder Petter W. Baann og en allsang for våren, tok Ernst Kalseth seg av årsberetningen og Erik Næsland gikk gjennom regnskapet. Det kom ingen kommentarer og alt ble godkjent.
– Så til det spennende, sa Petter W. Baann, og ga ordet til valgkomiteens leder Kjell Ove Heistad. Det er fortsatt historielaget det er snakk om, og det er en ja-forening, så ALLE tok gjenvalg, bortsett fra en i Arven som trakk seg tidligere i år.
Til informasjon er det nå rundt 350 medlemmer i historielaget og Arven sendes ut til 800 adresser. Økning i porto og frakt gir nå et lite underskudd pr. blad, så styret og komiteen har blitt enige om å gå ned fra tre til to nummer i året.
Annen informasjon er at den populære bygdetundagen som har blitt holdt i samarbeid mellom ungdomsskolen og historielaget i annethvert år i 40 år, også skal arrangeres i år, til stor glede for de som har fulgt dette i mange år. Nå er det altså noen av elevene på Kragerø ungdomsskole som får oppleve et snev av bygdeliv fra gamle dager. Det skal også arrangeres Grautfest i juni på bygdetunet.
Kveldens tema var om sanitetsarbeid og helsearbeid i Sannidal. Leder av dagens Kragerø og Sannidal Sanitetsforening, Randi Bertelsen, hadde en god innføring om sanitetsarbeidet både før og nå, før Kirsten Margrete Tveitereid Søyland fikk ordet. Hun fortalte om starten på hjemmesykepleien i Sannidal. Den første som ble utdannet sykepleierske fra Sannidal, var Hanna Helene Langmo (1884–1959) fra Farsjø. Hun ble kalt for søster Lina, for foredragsholderen «Lina-faster», her var det slektskap. Det var strenge krav til sykepleierutdannelse den gang. Søster Lina viste sin takknemlighet for utdannelsen hun fikk støtte til fra menigheten ved å gi to sølvblomstervaser til Sannidal kirke etter sin død. De står der den dag i dag. Det var et godt foredrag som også ligger på historielagets hjemmeside for de som gjerne vil høre det.
Etter foredraget ble det en god pause med mat og kaffe samt utlodning av flotte premier. Randi Bertelsen overrakte til slutt en gave til historielaget. Det var en trappestol så sanitetskvinnene skulle rekke opp til de øverste hyllene i skapene på Mo skole. Det er nemlig de som står for rengjøringen som en motytelse for at de kan ha møtene sine der. På bygda jobber man i fellesskap.
Til avslutning ble «Sannidalssangen» sunget mens Jens Barland satte toner til.