Herold

I morgentimene i dag, holdt Jarle Nilsen (Ap) denne apellen ved Minnemerket ved Kopervik kirke:

"I dag markerer vi i arbeiderbevegelsen den internasjonale kampdagen. Gratulerer med dagen. I dag feirer vi seirene vi har vunnet i sammen.

I dag takker vi alle dem som gikk før oss. De som tok opp kampen på vegne av fellesskapet. Ikke fordi det var bekvemt. Men fordi det var nødvendig. Og fordi de hadde mot til å kjempe for verdighet, like muligheter og gode løsninger for oss alle.

Vi som har fått vokse opp i samfunnet de bygde, har mye å være takknemlige for. Men, 1. mai handler også om kampene vi står i og som ligger foran. For oss her hjemme – og for våre venner ute i verden.

Målet har ligget fast i nesten 140 år. Vi ønsker et samfunn med små forskjeller og like muligheter for alle, uavhengig av hvor man kommer fra og hvor man vil i livet.

Det er et evighetsprosjekt. Ingen fremskritt er vunnet for alltid. Nå er det opp til oss å gjøre vår del. Arbeiderkjempen Martin Tranmæl sa: «Vi må ha beina trygt plantet i norsk jord, men alltid med ansiktet vendt utover».

Når vi vender blikket ut i verden, ser vi en sikkerhetspolitisk situasjon som er mer alvorlig enn noen gang siden andre verdenskrig. Sikkerheten i Europa kan være truet.

På få år har Norge nesten doblet budsjettet for forsvaret. EU og Norge får trusler om tollsatser fra USA fordi vi slår fast at Grønland er en del av Kongeriket Danmark.

Storkrigen i Midtøsten gir alvorlige konsekvenser for millioner av mennesker – og for hverdagsøkonomien i Norge. La det være helt klart: Vi fordømmer også maktovergrepene som det iranske regimet har begått mot sin egen befolkning – systematisk og over tid.

På femte året står vi opp for grunnleggende verdier i Ukraina. Russlands angrepskrig i Ukraina er en katastrofe for millioner av mennesker.

Vi fordømmer Russlands krigføring. Vi skal ikke akseptere at landegrenser flyttes med makt. Norges støtte til Ukraina står fast. Det blir ingen fred i Ukraina, uten Ukraina. En våpenhvile må være rettferdig, hvis den skal vare.

I globale usikre tider må vi stå opp for de grunnleggende prinsippene. For folkeretten. For en regelstyrt verden – der de sterkeste ikke bare kan ta seg til rette.

Vi har en plikt til å si fra når stater bruker makt mot andre i strid med folkeretten. Vårt svar må være: Stopp kamphandlingene. Gå tilbake til forhandlingsbordet – for konflikten må finne sin løsning via demokratiske former og i gjensidig respekt. I en urolig tid – i en urolig verden – trenger vi trygg styring hjemme. Jeg er glad for at vi har en Arbeiderpartiregjering som sørger for det. Stolt av at vi i fjor fikk fornyet tillit, og styrket mandat, til å lede Norge i en global urolig tid.

Vår viktigste oppgave er å gi trygghet – ved å ta folks bekymringer på alvor, løse problemene vi opplever i hverdagen og stå opp for våre verdier.

Som nevnt; Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Det får meg til å tenke på den 9. april i 1940 da tyske tropper stormet inn i Norge. Det skjedde uten forvarsel - og det skjedde uten forutgående krigserklæring. I løpet av to måneder måtte de norske styrkene kapitulere. Vårt kjære fedreland var okkupert – men ikke motløst – motstandskraften i folket var sterk.

I årene som fulgte ble mange norske motstandsfolk angitt, avhørt, fengslet og torturert. Noen ble sendt til grusomme konsentrasjonsleire, noen fikk dødsdom og ble likvidert mens andre gav sine liv på hav og land i tjeneste og kamp for sitt kjære fedreland. Motstandsviljen var stor i Norge under krigen. Vi hedrer i dag de mange kvinner og menn som heller ville dø for sine prinsipper - for frihet og demokrati - enn å gi etter for terror, tyranni, etnisk utrenskning og okkupasjon. Det skal et stort mot til for å kunne stå opp med et slik standpunkt. I hjertet på disse menneskene må det ha vært en moral og en dypt forankret tro på hva som er rett og hva som er galt – og at det er viktig å kjempe for suvereniteten til fedrelandet.

Norge deltok i andre verdenskrig med alle tre forsvarsgrener. Over tusen kvinner og menn falt under alliert overkommando. I tillegg mistet over 4000 sjøfolk livet i den norske handelsflåten, som var Norges viktigste bidrag til den allierte seieren. Her hjemme var det også flere som deltok i Milorg og i sivilforsvaret. Det var motstandsfolk som smuglet våpen, samlet og formidlet forbudt informasjon, hjalp folk som var på flukt, slukket branner og andre former for viktig motstands- og redningsarbeid. Andre verdenskrig er den mest omfattende krigen i historien.

Våre motstandsfolk og falne i andre verdenskrig fortjener heder, respekt og takknemlighet fra oss, generasjonene som har kommet etter. Vi som har fått vokse opp, og som får leve i et fritt og demokratisk Norge.

Frihet er ikke noe man får – det er noe en må kjempe seg til og som man må kjempe for å beholde. Vi har lært at friheten må voktes og vernes. De eldre, som kanskje også har opplevd krigen, er opptatt av at vi som er etterkommere må lære av historien. Okkupasjonsårene fra 1940 til 1945 må aldri bli glemt. Historien må formidles til våre etterkommere. Alle må bli motivert til å kjempe for fred og frihet.

Minnesmerket og minnelunden her ved Kopervik kirke er reist for å heder alle de som gav sine liv i kampen for frihet, i kampen for demokrati og i kampen for menneskeverd.

Ved å legge ned denne kransen vil vi minnes våre falne med respekt og takknemlighet og vi vil hedrer deres liv og ære deres død.