Herold

1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag.

Det er en dag for å feire seirene som ble vunnet gjennom arbeiderkamp, mot og samhold, men det er også en påminnelse om at kampen fortsetter for å beholde dagens sykelønnsordning.

Rettigheter som åtte timers arbeidsdag, ferie og sykelønn kom ikke av seg selv.

De ble kjempet fram av menn og kvinner som gikk foran oss, ikke fordi det var bekvemt, men fordi det var nødvendig.

Vi som har fått leve livene våre i et samfunn bygd på disse verdiene, skylder dem å føre kampen videre.

Derfor er Arbeiderpartiet garantisten for dagens sykelønnsordning som sikrer deg full lønn under sykdom.

Sykelønna er en grunnleggende trygghet i hverdagen til folk.

Livet blir ikke alltid som planlagt, og sykdom rammer.

Høyresiden åpner opp for å kutte i sykelønna selv om de gjør et hederlig forsøk på å skjule det.

Arbeiderpartiets standpunkt er klokkeklart.

Vi vil ikke kutte i dagens sykelønnsordning, men vi skal redusere sykefraværet.

Det er gledelig at sykefraværet er det laveste på tre år, men det fortsatt ikke bra nok.

Sykefraværet skal videre ned!

Ikke nok med det.

Deler av høyresiden setter igjen arbeidernes dag under press. Både Frp og KrF-politikere har tatt til orde for å fjerne 1. mai som offentlig fridag.

Tygg litt på denne. Frp vil ta fra deg en fridag!

Å fjerne arbeiderenes dag som offentlig fridag vil være et frontalangrep på grunnmuren i hele fagbevegelsen og arbeiderbevegelsen.

I en tid preget av krig, økonomisk usikkerhet og omstilling i arbeidslivet, er trygghet det enste svaret. Trygghet for jobb, trygghet for inntekt og trygghet for helse. Arbeid er selve grunnmuren i velferdssamfunnet. Det gir folk en lønn å leve av, boliglån og mulighet til å leve frie liv. Arbeid fremmer likestilling, reduserer ulikhet og finansierer fellesskapets velferd.

1. mai handler derfor ikke bare om en fridag. Det handler om tryggheten den dagen du blir alvorlig syk, om å vite at du fortsatt kan betale regningene når økonomien er stram, og om at vi stiller opp for hverandre når krisene treffer.

Til kamp, kamerater!