God 1. mai - Lenge leve kampdagen!
Plus
Jeg datt jo overMartha Ottomine Steen TysvĂŠr, litt fĂžr kvinnedagen, hun fasinerer meg stort, og sette fokus pĂ„ Ă„ gĂ„ med hodet hĂžyt hevet, og Ă„ kjempe for det som er rett â likeverd og medmenneskelighet. Hun jobbet iherdig Martha Ottomine Steen TysvĂŠr ville ikke latt 1. mai gĂ„ stille i grava
for at alle skulle ha boliger som ikke var helsefarlige etc.
NÄr jeg lÞfter fram Martha Ottomine sÄ tenker eg at i dag ville hun ha vÊrt i Raudt, og jeg ser mange likheter mellom henne og vÄr partileder, Marie Sneve Martinussen, vi lÞfter fram kvinner som ikke bÞyer av for makta, men som retter ryggen for rettferdighet. Kvinner som forstÄr at rettighetene kommer ikke av seg sjÞlv. Derfor er det en ekstra godt Ä Ä minnes slike kvinner, nÄr KRFU mener at 1. mai er en dag Ä skrote bort.
For ja det finnes faktisk noen som vil avskaffe 1. mai, selve dagen for arbeidernes internasjonale kampdag. Skulle nesten tro at de mener historien startet med hÞyrehanda pÄ fjernkontrollen, og slutter ved den nÊrmeste hyttegrenda.
Men Martha Ottomine ville nok hatt ett klart svar pĂ„ slikt. Ho ville helt klart minnet oss pĂ„; 1. mai handler ikke om en ekstra fridag for Ă„ rake plenen. Den handler om rettferdig arbeidsfordeling, stemmerett, anstendige lĂžnnsvilkĂ„r og retten til Ă„ organisere seg. Det handler om Ă„ ta plass der en ikke var invitert, arbeidere som krevde verdighet og ikke smuler â dette er historien vĂ„r.
Jeg ser ho foran meg pÄ en 1. mai parole:
"Vil dere fjerne 1. mai? Hva blir neste steg? Fjern mors/farsdag fordi de allerede har fÄtt ei blomsterpotte?"
For de som mener at 1.mai er unÞdvendig, sÄ glemmes det noe viktig: alt vi tar for gitt i dag har noen fÞr oss kjempet for.
Som Ferie, sykelĂžnn. ArbeidsmiljĂžloven, for Ă„ nevne noe. Det kom ikke rekende pĂ„ en fjĂžr. Dette kom fordi folk stod ammen â og kjempet sammen.
Martha Ottomine ville nok ledd litt av at noen i det hele tatt kunne tenke pĂ„ Ă„ skrote en slik viktig dag â ho ville garantert mĂžtt opp med fanen under armen, rak i ryggen og sagt «denne kampen tar vi»
SÄ denne 1. maibÞr vi ikkje bare feire historia, vi bÞr forsvare den. For nÄr noen vil viske ut merkedager for kamp og solidaritet, da trenger vi flere som Martha Ottomine, Marie og Mimir, og alle lokallag som jobber iherdig for at vi skal ha det bra.
God 1. mai â Lenge leve kampdagen!