Herold

I dag markerer vi 1. mai. Dagen for dem som bygger landet med hendene sine, tilstedeværelsen, omsorgen, fagkunnskapen og med skift- og nattarbeid. Med en produksjon som aldri kan settes på pause. Denne dagen handler ikke bare om historie. Den handler om nåtid, og om framtida, særlig for unge arbeidstakere, for dere i industrien, innenfor helse, serviceyrker og for alle som lever av en vanlig lønn.

For la ossvære ærlige. Altfor mange unge møter arbeidslivet med midlertidige kontrakter, deltidsstillinger og bemanningsbyråer i stedet for faste jobber. Når FrP mener at det må gis en generell adgang til midlertidige ansettelser i 12 måneder, fører det til usikkerhet, utrygghet og i verste fall misbruk. Det er en direkte undergraving av heltids- og fast ansettelse som norm. Både LO og UNIO har vært tydelige på dette, og mener at Frps arbeidslivspolitikk svekker arbeidstakers forhandlingsposisjon, og øker frykten for å varsle eller organisere seg.

Når FrP itillegg, i Stortinget, kommer med utsagn om at «LO sine fagforeninger er gjort til portvoktere inn på arbeidsmarkedet», vitner dette om en historieløshet, hvor det forsøkes å fremstille kollektive rettigheter som et elitært hinder for «vanlige» folk. Dette er farlig, fordi faktum er at fagforeninger i realiteten åpner arbeidsmarkedet gjennom tariffavtaler. Påstander fra FrP legitimerer i tillegg svekkelse av innleieregler og faste stillinger. Det skumleste, er at utsagnet undergraver trepartssamarbeidet som er selv bærebjelken i den norske modellen.

Det er ikke slik at «fleksibilitet» er svaret. At løsere regler, svakere vern og færre kollektive rettigheter vil løse utfordringene i arbeidslivet. I praksis vet vi hva dette betyr, og det er mer utrygghet for dem som står nederst, og mer makt til dem som allerede har mye. «Fleksibilitet» uten maktbalanse er bare press. Tenk deg lengre arbeidsdager og mer lokal, individuell avtaleinngåelse. Det vil ramme hardt fordi arbeidstakere mister reell forhandlingsmakt. Og det er dette FrP vil, noe som Listhaug tydeliggjorde i fagbladet ved å si: «Vi mener man ikke skal særbehandle og gi fordeler til de som velger å være organisert.»

I arbeiderbevegelsen tror vi på noe annet. Vi tror på fast arbeid som hovedregel, ikke som luksus for de få. Vi tror på heltid, fordi folk skal kunne leve av jobben sin. Vi tror på tariffavtaler og fagforeninger, fordi ingen skal stå alene mot markedskreftene.

For uten sterkefellesskap, blir spesielt unge arbeidstakere billig arbeidskraft. Uten et organisert arbeidsliv blir lav lønn et individuelt problem, i stedet for et samfunnsansvar.

Arbeidernes dag minneross om en enkel sannhet. Rettigheter i arbeidslivet kommer ikke av seg selv! De må forsvares. Hver eneste dag.

Derfor sier vi tydelig. Trygge jobber er ikke gammeldags. Steke fagforeninger er ikke et hinder, og et regulert arbeidsliv er ikke et problem. Det er løsningen! Et utrygt arbeidsliv er ikke frihet. Det er frykt. Fjern tryggheten og få stillhet i retur. Faste jobber er ryggraden, og det er ikke et privilegium, men et fundament for produktivitet, likhet og ansvarlighet i arbeidslivet. Et trygt arbeidsliv er ikke til salgs. Det er bygget av fagbevegelsen, og det må forsvares politisk.

Kamerater!

Framtidas arbeidsliv skal bygges på trygghet, verdighet og fellesskap. Det er derfor vi går i tog i dag. Det er derfor kampen fortsetter.

Gratulerer med dagen, og leve 1. mai.