Herold

Brann hadde gitt Glimt-fansen en deilig karamell onsdag som vi hadde i munnen med oss inn på Aspmyra. Glimt fulgte opp med egen 5–0-fest mot Start – en kamp der gjestene gjorde det de kunne for å dra ned tempoet, men til slutt ble løpt i stykker av et lag som ser ut til å være ferdig med Champions League-bakrusen.

Start viste det helt fra første minutt: De ville ha lavest mulig tempo og lengst mulig pauser. Det var tørking av ball med håndduk før innkast, drøying ved utspill og generell somling der somling var mulig. Man kan for så vidt forstå en slik innstilling når du har én seier på ni bortekamper på Aspmyra, men det funket heldigvis ikke. Til slutt var det som å se et lag som konsekvent trykket på «pause», mens Glimt sto klar med «spol framover»-knappen.

Høgh tilbake i CL-form

Han scoret mot Lillestrøm, det var sikkert deilig, men mest en enkel tap-in. Mot Start skrudde Kasper Høgh opp nivået til noe vi kjenner igjen fra Europakveldene: først en knallhard volley via keeper, tverrligger og inn, så en kraftfull heading etter et like flott innlegg fra Ole Didrik Blomberg. På spillerbørsen oppsummerte Freddy Toresen det slik: «Nå har det løsnet litt for Glimts spydspiss. Det er gode nyheter for de helgule.» Det er vanskelig å si det bedre – for når spissen både hamrer inn 2–0, stanger inn 3–0 og i tillegg treffer tverrliggeren, ser det plutselig ut som vi har fått tilbake Høgh fra Inter-kveldene, ikke bare en eliteseriespiss på jakt etter form.

De siste minuttene før pause ...

Der og da var det egentlig det eneste irritasjonsmomentet denne kvelden. Hvorfor la Start få låne ballen så mye, og hvorfor slurve i potensielle overganger, når man har full kontroll og lukter det tredje målet? Det virker småprovoserende å slippe en såpass svak motstander inn i kampen – om så bare på ballinnehav – når man har dem i tauene. Heldigvis ble det mer en vennlig påminnelse enn en straff: et lite «hei, dette er fortsatt Eliteserien, ikke treningskamp», før Glimt skrudde opp igjen og gjorde resten av kvelden ubehagelig for sørlendingene.

Ingen seire er lette

Denne kampen viste at det ikke finnes lette seire, bare seire som ser lette ut på tavla. Det er fristende å stirre seg blind på 71 prosent ballinnhav, 612 pasninger og 5–0, men veien dit krever skjerping hele veien. Start skapte mer enn nullen tilsier og hadde sine øyeblikk, men Glimt var nådeløse i begge bokser. Ingenting er enklere enn å tape fotballkamper – og denne gangen var det godt å se at Glimt insisterte på å være et eliteserietopplag, ikke et lag som bare lever på minnene fra Champions League.

Nødvendig rullering

3–0-målet var akkurat et faktum da Kjetil Knutsen gjorde tre bytter og viste – igjen – en tydeligere vilje til å rullere enn vi har sett i mange år. Det nye fokuset, der man snakker like mye om hvem som skal avslutte kampene som hvem som starter dem, gir veldig mening når du ser det i praksis. Sondre Brunstad Fet hadde akkurat levert det Freddy beskrev som en «aldeles strålende pasning» til Høgh på 2–0 og en fin stikker inn i boksen til Helmersen da straffen kom, før han fikk gå av til stående applaus og friske bein inn. Inn kom Helmersen for Høgh, Fredrik André Bjørkan for Blomberg og Daniel Bassi for Jens Petter Hauge – og litt senere fikk vi både et gledelig gjensyn med Magnus Bech Riisnæs og nye minutter til stortalentet Mikkel Bro Hansen. På venstresiden fortsatte Isak Määttä som det børsen kalte et «kraftsenter» ute på backen, og når du samtidig har folk bak ham i køen, sier det det meste om bredden. Det er viktige minutter for dem alle – og ikke minst for totaldybden i troppen før Molde mandag og cupfinale helga etter.

Straffetrening?

Andreas Helmersen endte kvelden med to scoringer og en oppvisning i hvordan en innbytter skal opptre, men måtte ha to forsøk fra elleve meter for å få den første i mål. Ikke mange kampene siden misset Sondre Brunstad Fet fra samme distanse. Når resten av maskineriet ser så profesjonelt ut, blir akkurat den detaljen ekstra tydelig. Kanskje bør straffetrening stå like høyt på ukeplanen som restitusjon og videoanalyse – det er ikke sikkert man alltid leder 3–0 neste gang dommeren peker på krittmerket.

Hobber Nilsen

Et par ord om dommeren, for det fortjener han faktisk denne gangen. Ola Hobber Nilsen gjorde en god figur på Aspmyra, med rutinert og stødig kampledelse som bidro til at kvelden ble akkurat den gode stadionopplevelsen vi kom for – helt i tråd med børsens «bunnsolid» overskrift over det hele. Eneste minus av betydning var det gule kortet til Patrick Berg, som Freddy helt korrekt omtaler som «merkelig» – å få kort for å vinne en duell nesten perfekt er fortsatt vanskelig å forstå på dette nivået.

Eliteserien på gang igjen – for Glimt!

Når du legger sammen onsdagens 0–5 i Tromsø, Starts forsøk på å dra ned tempoet, dagens 5–0 og den måten Glimt rullerer og angriper på, begynner Eliteserien 2026 å ligne på noe for alvor. Det føles som om serien endelig har kommet skikkelig i gang for Bodø/Glimt. Det er fortsatt tidlig, men tredjeplass med heng på de to over og et lag som ser både skjerpet og sultent ut, tyder på at hangoveren etter Champions League er historie. Og da er det lov å kjenne litt på luksusen: å kunne rusle hjem fra Aspmyra med fem egne, null imot, to spisser i siget – og en søt, rød karamell fra gårsdagens 0–5 i Tromsø fortsatt varm i minnet. Vi er ikke større enn som så.

Smartembed for https://www.an.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=347345