Herold

Gratulerer med dagen. 1. mai er en dag for å feire det vi har fått til – men også for å minne oss selv på det som fortsatt står på spill.

Vi lever i en urolig tid.

Internasjonalt preges verden av krig og konflikt. Økonomien er mer uforutsigbar. Og vi ser også i Norge at forskjellene er i ferd med å øke.

I slike tider blir det ekstra viktig å holde fast i det som har gjort oss sterke: små forskjeller, høy tillit og et arbeidsliv der folk har trygghet og rettigheter.

Men dette er ikke noe som står av seg selv. Det må velges – igjen og igjen.

Vi ser nå at Fremskrittspartiet vokser nasjonalt. Det er et signal om at flere ønsker en annen retning. Mer ansvar på den enkelte, mindre på fellesskapet.

Det er en ærlig politisk uenighet. Men vi må også tørre å snakke om konsekvensene.

Hva skjer med et samfunn når fellesskapet gradvis svekkes?

For oss i Øksnes er dette ikke bare en nasjonal debatt. Det er helt konkret.

Vi står i krevende økonomiske valg. Vi vet at behovene øker, samtidig som handlingsrommet er stramt. Spørsmålet er hvordan vi møter det.

Skal vi fortsette å lete etter nye kutt – eller skal vi også tørre å snakke om hvordan vi kan bygge og utvikle kommunen videre?

Det finnes en grense for hvor mye vi kan effektivisere og spare før det går utover det som faktisk bærer samfunnet: folkene.

De som står i barnehagen, i skolen og i helse og omsorg. De som hver dag får hjulene til å gå rundt. De som allerede kjenner at kravene øker, mens rammene strammes inn.

Vi snakker mye om effektivisering. Men vi snakker for lite om hva det gjør med mennesker over tid.

Et bærekraftig samfunn handler ikke bare om økonomi. Det handler også om arbeidsliv.

Om å ha nok folk på jobb. Riktig kompetanse på riktig plass. Og rammer som gjør det mulig å gjøre en god jobb – over tid.

Vi må også våge å løfte tema som altfor ofte blir usynlige. Kvinnehelse er ett av dem. Når mange står i jobb gjennom livsfaser som påvirker både energi, søvn og helse, må vi også ha et arbeidsliv som tar høyde for det. Hvis ikke, mister vi folk underveis.

Det har vi ikke råd til.

Derfor handler de valgene vi nå står i om mer enn budsjettbalanse.

De handler om retning.

Om vi skal bygge ned litt og litt – eller om vi skal ta ansvar for å utvikle et samfunn der folk fortsatt vil bo, jobbe og leve gode liv.

Det betyr også å tørre å bruke de verktøyene vi har, for å skape handlingsrom – selv når det er krevende.

Dette er ikke enkle valg. Men det er nødvendige valg.

For det er lett å kutte.

Det er vanskeligere å bygge.

For oss handler det derfor om å ta ansvar for helheten – også når det koster – og være ærlige på at vi ikke kan løse framtidas utfordringer i Øksnes gjennom kutt alene. Vi må også tørre å ta i bruk inntektssiden, hvis vi faktisk mener alvor med å utvikle kommunen videre.

Samtidig ser vi at kommuner gjør ulike valg. Noen skjermer inntektssiden og kutter i tjenester. Andre velger å fordele belastningen bredere for å kunne opprettholde og utvikle velferden. Det er reelle politiske valg – og de får konsekvenser for både ansatte og innbyggere.

Spørsmålet er hva slags samfunn vi ønsker å være – også her i Øksnes.