Herold

Jeg er sykepleier og stolt av yrket mitt. En yrkesstolthet som handler om å ha et spennende og meningsfullt yrke i møte med pasienter og pårørende. Møter som handler om å ivareta og skape mening i vanskelige situasjoner.

For meg er yrkesstolthet en usynlig paradeuniform som jeg alltid bærer. Jeg vet at jeg ikke er alene om dette, for jeg tror de fleste av oss har høy yrkesstolthet – uavhengig av yrke.

Yrket vårt gir oss et fellesskap på arbeidsplassen. Yrkesstolthet er summen av den faglige kunnskapen og de verdiene vi har ervervet oss for å kunne utføre jobben vår. Det er yrkesstoltheten som gir oss integritet i yrkesutøvelsen, og som er med på å sette standarden for hvordan vi utfører arbeidet vårt best mulig.

Det norske arbeidslivet er i stor grad preget av effektivisering, omstilling og økt produktivitetspress. Dette kan ofte oppleves som motkrefter til vår faglige integritet. 1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag – en dag der vi står sammen i fellesskap, på tvers av yrker. 1. mai er en markering av yrkesstolthet uavhengig av yrke. Sammen representerer vi fellesskapet i norsk arbeidsliv.

Vi som er sykepleiere, deler vår yrkesstolthet i fellesskap med annet helsepersonell. En yrkesstolthet som mange av oss har opplevd har fått en solid knekk, i møte med ressursknapphet og stadig økende krav til effektivitet. Knekken oppstår fordi belastningen bygger seg opp over tid; – når oppgavemengden kommer ut av kontroll. Og den fysiske, psykiske og emosjonelle belastningen blir for stor å bære fordi du som yrkesutøver opplever å gjøre en for dårlig jobb.

Jeg har opplevd vakter der omfanget av arbeidsoppgaver har vært altfor stort. Bak alle oppgavene ligger redselen for å gjøre feil, eller for ikke å gjøre en god nok jobb for den enkelte pasient.

Arbeidspresset er en konsekvens av utviklingen mot et høyt spesialisert helsevesen, som har gitt oss helsetjenester i verdenstoppen. Samtidig behandles flere pasienter på kortere tid, og flere oppgaver er flyttet fra sykehusene til kommunene. Helsevesenet er i konstant omstilling, med en kjent mangel på kompetent helsepersonell som sykepleiere og helsefagarbeidere.

Det er ingen nyhet at et helsevesen med altfor høyt arbeidspress fører til sykefravær og frafall i sykepleietjenesten. Sykepleiermangelen krever en tydelig plan for rekruttering. Når kommunene fjerner kompetansekravet om sykepleiere i sine helsetjenester er ikke det en løsning, men snarere en resignasjon. Sannsynligheten er stor for at dette vil øke arbeidspresset i den enkelte kommune. Fjerning av kompetansekrav fjerner ikke forsvarlighetskravet til kommunale helsetjenester.

Yrkesstolthet er min integritet som sykepleier, og arbeidsmiljøloven beskytter dette som et arbeidsvilkår. I § 4–3 pålegges arbeidsgiver å legge til rette for at min integritet i yrkesutøvelsen skal ivaretas.

Dette er arbeidsvilkår som avgjør om vi klarer å sikre nok helsepersonell til noen av verdens beste helsetjenester – i dag og i fremtiden. Vi trenger en reell plan som sikrer organisering av tjenester og bemanning basert på faktiske analyser av oppgaver, pasientbehov og kompetanse, samt kunnskapsbaserte anbefalinger for bemanning, ansvar og oppgavedeling.

Fremtidens helsetjenester må være arbeidsplasser som har balanse mellom oppgaver og ressurser. Fjerning av kompetansekrav løser ingenting – det vil tvert imot sannsynligvis føre til høyere arbeidspress. Konsekvensen er en trussel mot pasientsikkerheten.

1. mai er en kampdag der vi har kjempet for bedre arbeidsvilkår. I år er vår parole: Kompetanse = pasientsikkerhet. Det er vår kamp for å forsvare retten til å fortsette å gjøre en best mulig jobb, uten å gå på akkord med integriteten i å gi faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp.