Hva betyr solidaritet i en slik tid?
Plus
Apell ved Hol krigskirkegÄrd 1. mai 2026.
KjĂŠre alle sammen,
Her stÄr vi nok en 1. mai samlet ved krigskirkegÄrden pÄ Hol. Dette er en dag og et sted som minner oss om fortidens synder og kamper, om solidaritet og om hÄp om en trygg fremtid. Det er et sted for ettertanke, men ogsÄ for refleksjoner rundt fremtiden.
Her hviler 19 sovjetiske krigsfanger som mistet livet i en av historiens mĂžrkeste tider. De var sĂžnner, fedre, brĂždre â arbeidere, akkurat som oss. Og de mistet livet som slavearbeidere under det tyske okkupantstyret. De fikk aldri igjen oppleve friheten vi i dag tar som en selvfĂžlge. De fikk aldri delta i det fellesskapet vi bygger videre pĂ„.
- mai handler om rettferdighet. Om retten til arbeid, til verdighet, til et liv i trygghet. Men disse rettighetene har aldri kommet av seg selv. De er kjempet fram â ofte med stor risiko, og noen ganger med livet som innsats.
NÄr vi stÄr her i dag, mÄ vi ogsÄ vÄge Ä lÞfte blikket og se verden slik den er. For vi lever igjen i en tid der autoritÊre strÞmninger vokser fram, der hat og splittelse fÄr fotfeste, og der det vi trodde var historie, pÄ nytt gjÞr seg gjeldende.
Vi ser det i krigen i Ukraina, der et folk kjemper for sin frihet og selvstendighet. Vi ser det i krigen rundt og i Iran, der stormakter og regionale makter mĂžtes i voldelige konflikter som rammer sivile og skaper frykt og konsekvenser langt utover regionen.
Bak slike kriger ligger ikke bare geopolitikk, men ogsÄ et tankesett. Et autoritÊrt tankesett som setter makt over mennesker, som undertrykker motstemmer, og som er villig til Ä bruke vold for Ä oppnÄ kontroll.
Dette tankesettet bygger ofte pĂ„ en forestilling om at noen fĂ„ har rett til Ă„ bestemme over mange. At styrke er viktigere enn rett, og at frykt er et virkemiddel for Ă„ holde mennesker pĂ„ plass. I slike systemer blir uenighet sett pĂ„ som en trussel, ikke som en styrke. Kritikere stilnes, frie medier knebles, og grunnleggende rettigheter svekkes â bit for bit.
Samtidig spiller det pĂ„ fĂžlelser vi alle kan kjenne oss igjen i: usikkerhet, frykt og behovet for tilhĂžrighet. Men i stedet for Ă„ samle mennesker pĂ„ tvers, brukes fĂžlelsene til Ă„ peke ut fiender â enten det er andre land, minoriteter eller meningsmotstandere. Slik skapes et «oss mot dem»-bilde, der menneskeverdet gradvis uthules.
Det farlige er at dette ikke alltid kommer brÄtt. Det vokser fram steg for steg, gjennom ord, holdninger og politiske valg som normaliserer mer makt til fÊrre. FÞrst nÄr konsekvensene blir tydelige, kan det vÊre for sent Ä stoppe utviklingen uten store menneskelige kostnader.
Derfor angĂ„r dette oss alle. For motstykket til et autoritĂŠrt tankesett er ikke bare demokrati i seg selv, men aktive medmennesker som bryr seg, som sier ifra, og som stĂ„r opp for hverandre. Det er fellesskap bygget pĂ„ tillit, likeverd og respekt â verdier som mĂ„ forsvares, hver eneste dag.
Det gjÞr dette stedet enda viktigere. For krigskirkegÄrden minner oss om hva som kan skje nÄr slike krefter fÄr vokse uhindret. Den minner oss om konsekvensene av likegyldighet.
Hva betyr solidaritet i en slik tid?
Det betyr Ă„ stĂ„ opp for hverandre â ikke bare nĂ„r det er lett, men nĂ„r det er vanskelig. Det betyr Ă„ si ifra nĂ„r urett skjer. Det betyr Ă„ stĂ„ vakt om demokratiet, om menneskeverdet og om sannheten. Og det betyr Ă„ avvise ideologier som bygger pĂ„ hat, undertrykking og frykt.
KrigskirkegÄrden minner oss om hva som stÄr pÄ spill nÄr hat, undertrykking og likegyldighet for «de andre» fÄr vokse fram. Derfor er det vÄrt ansvar Ä bÊre verdiene videre: fred, frihet og fellesskap.
I en verden som fortsatt preges av krig og uro, er budskapet fra 1. mai like viktig som noen gang. Arbeiderbevegelsens kamp er ikke over. Den lever i oss â i hver handling, i hvert valg vi tar.
La oss hedre dem som hviler her, ikke bare med stillhet, men med handling.
Og la oss gi dem, og oss selv, et lĂžfte: Vi skal alltid kjempe for et mer rettferdig, fredelig og solidarisk samfunn.
Ăre vĂŠre deres minne.
Og gratulerer med dagen.