Herold

«Har ikke 1. mai gått ut på dato nå?» Det spørsmålet sier mer om avsenderen enn om dagen. For det forutsetter at kampen som skapte samfunnet vårt er over. At vi er ferdige. At forskjellene ikke lenger vokser. At makt ikke lenger samles på toppen.

Det er en ganske virkelighetsfjern analyse. Uten fagforeningene og arbeidsfolk er vi ingenting.

Kampdag

Det er viktig at vi tar innover oss hvorfor vi markerer 1. mai og hvorfor det ikke er en fridag - men en kampdag. En kampdag vi markerer fordi generasjoner av arbeidsfolk tilbake i tid stod sammen, kjempet for sine rettigheter og organiserte seg. Resultatet av det ser vi den dag i dag - vi står igjen med et land der forskjellene mellom folk er lave, arbeidsfolk har rettigheter på jobb og mulighetene for hva du kan oppnå med ditt liv er utrolig mange.

Det er kanskje lett å anerkjenne viktigheten av disse sakene nå, men for høyresiden vil det alltid være vanskelig å anerkjenne hvem som har kjempet kampene og hvorfor vi gjorde det.

De som har mest

KrFU har nylig tatt til orde for å fjerne 1. mai som fridag. Det er ikke nytt. Høyresiden har en rekke ganger opp gjennom årene gått regelrett til angrep på arbeidstakeres rettigheter og vanlige folks rett til å ha et godt og organisert arbeidsliv. Samtidig er høyresiden gode til å kamuflere sin egen politikk. De vil gjerne snakke om frihet, men premisset for høyresidens frihet er og vil alltid være at det gjelder kun for de som har mest fra før av.

Derfor er det så viktig at vi har 1. mai som kampdag. Fordi mens høyresiden snakker om noen få sin frihet, snakker vi om friheten foreldre, arbeidstakere og unge fortjener hver eneste dag. Og vi er langt ifra i mål.

Boligmarkedet

Forskjellene øker. Boligmarkedet har blitt en forskjellsmaskin. Vår generasjon har ikke samme muligheter som vår foreldregenerasjon til å spare opp og kjøpe vår første bolig. Samtidig vet vi også at det sitter en håndfull styrtrike mennesker som har tatt kontroll over boligmarkedet - de samme folka som sponset millioner av kroner til høyresidens valgkamp i fjor. Boliger kjøpes i Norge hver eneste dag, men det er ikke av oss som trenger det mest - det er av de som har mest fra før. At boligmarkedet er slik, er hverken uflaks eller naturlov. Det er mangel på politisk vilje.

For oss unge stopper det ikke der. Vi vil jobbe. Vi vil bidra. Men altfor mange møter et arbeidsmarked som ikke slipper oss inn. Vi søker sommerjobber og får aldri svar. Vi søker læreplass og får avslag. Vi gjør det vi har blitt fortalt at vi skal gjøre, men døra åpnes ikke. Et arbeidsliv som ikke tar oss inn, er et arbeidsliv som svikter.

På tomgang

Høyresiden sitt svar er aldri nytt, men alltid et svik mot arbeidstakere. Flere presses inn i midlertidighet og utrygghet. Høyresiden truer med å kutte i sykelønna og tvinge arbeidstakere til å betale for å være syke.

Høyresiden går på tomgang i kritikken om 1. mai. Det er nesten litt betryggende. Det er som før. De står på samme side i de samme konfliktene.

Den kampen vinner de aldri.